Mitt ønske

Jeg skulle ønske jeg kunne våknet opp og alt var som før, kanskje ikke alt, men ihvertfall veldig mye. Jeg skulle likt å vært på jobb, på trening, vært sosial, vært på konserter, turer eller annet. Hver dag tenker jeg at dette må bli en bra dag, for det er hva jeg ønsker. Hver dag har jeg mål om å gå ut av døra, for det vil jeg veldig gjerne. Når det er snakk om arbeid, er det ikke noe annet jeg selv vil. Jeg ønsker å være en del av samfunnet og ikke bli en som blir mer på utsiden enn jeg allerede opplever at jeg er. 

Underveis har jeg mistet mye, veldig mye, det mest er min egen feil, men jeg har ikke hatt overskudd eller energi til å opprettholde kontakt med folk. Det dreier seg om familie, venner, kolleger og andre jeg har møtt på min vei. De få som fortsatt er der, har vært supergode på å prøve å forstå hvordan dette er, og klart å sørge for en viss form for kontakt uten at vi nødvendigvis har møttes. De er de få jeg alltid kan gjøre avtaler med, for de vet jeg kan avlyse på kort varsel. 

Jeg har grublet mye den siste tiden, det er mulig det har noe med at nå er det julebord tider, julekonserter og annet, og jeg vet at jeg ikke skal på noe. Jeg opplever at det er veldig tøft er å få livet snudd på hodet slik som jeg har gjort. Det å ikke orke å gjøre noe jeg tidligere ikke tenkte over at jeg gjorde en gang, er ganske så skremmende. Jeg sto på og ingen ting var umulig, og jeg brukte de fleste timene jeg hadde sammen med andre mennesker gjennom jobb, trening og annet. Livet var fult av mange inntrykk, på godt og vondt, og det er ikke noe tvil om at det var mye som skjedde. 

Hva som er tøffest med å ha det som jeg har det for tiden ?

Det blir nesten ingen nye opplevelser i løpet av dagen, og jeg har lite å bidra med. Jeg som alltid har vært på farten og som har elsket gode diskusjoner om alt og ingenting. Jeg har hatt mye å bidra med faglig og sosialt, men opplever ikke lenger at jeg kan bidra på samme måte. 

Det sosiale er så godt som fraværende, og det er rart at det har blitt sånn. Jeg har vært mye sammen med andre mennesker i mange sammenhenger. Jeg har likt å lage mat og be folk til oss, og likt å bli bedt bort. Nå er det å være sosial noe jeg nesten ikke orker tanken på. 

Det har ikke vært trening eller yoga det sist halve året, kroppen har kranglet for mye, i tillegg har energien vært i bunn. Jeg som alltid tidligere fikk masse energi og overskudd av nettopp å trene. 

Det å være mormor elsker jeg, men jeg er så godt som ikke sammen med barnebarna for tiden. Dette er også vanskelig for meg, for jeg ønsker å være mye mer sammen med de, og følge de opp mye bedre enn jeg klarer akkurat nå.  

Det å være ut på tur får jeg til noen dager, men jeg skulle ønsket at jeg hadde klart en liten tur hver dag. Nå har kroppen stoppet turene den siste tiden, for så fort jeg har vært ute en liten tur har det verket mer enn godt er, og det har gått ut over energien. 

Det å høre på musikk har alltid gitt god energi, nå kan jeg oppleve musikk som støy, og noen dager er alt jeg ikke har kontroll på av lyder, bare masse støy. Jeg har radioen lavt på om dagen da får jeg inn noe musikk, og så er det koselig å høre noen snakker. Da har jeg full kontroll på hvor høyt lyd jeg orker, og skrur radioen av ved behov. 

Det jeg tenker er aller vanskeligste er at dette ikke er til å forstå, hverken for meg selv, mine nære og andre. Jeg tror det har blitt mange misforståelser i løpet av den perioden jeg har vært syk, og jeg opplever at noen tror jeg har sluttet å bry meg om eller hilse på de. Det er ikke sånn det er, dette har jeg prøvd å forklare i flere innlegg. Det er energien som styrer hvor mye jeg orker å engasjere meg, og noen dager klarer jeg ikke å forholde meg til andre enn meg selv. Det er disse dagene jeg ikke hilser eller prater med andre. Det er disse dagene jeg prøver å holde meg langt unna der jeg kan møte noe, men så må jeg noen ganger ut et ærend.  Det kan hende det er de dagene jeg blir sett på som overlegen, ikke bryr meg om eller hva det måtte være, men det er ikke meningen. Jeg bryr meg fortsatt om andre, jeg vil veldig gjerne møte folk og jeg vil så mye mer enn jeg får til. Dette er viktig for meg å formidle. Noen har blitt borte underveis......hva er årsaken? Det vet jeg ikke, kanskje de har trodd at jeg ikke har ønsket kontakt, sånn er det ikke. Jeg har rett og slett ikke hatt energi eller overskudd til å holde kontakt, og etterhvert blir folk borte. Jeg tror mange av de som har det som meg opplever det på samme måte, folk blir borte.  

Det å havne der jeg er, er på en måte en sorg og sorgprosess for jeg har mistet veldig mye. Alt må planlegges, og det er lite jeg får til å gjennomføre. Om jeg ser andre i løpet av uka, vet jeg aldri. Den julekonserten jeg hadde lyst til å dra på, bestilte jeg ikke billetter til, siden jeg er usikker på om jeg hadde klar å dra. Reisen jeg hadde planlagt i november, ble ikke noe av, jeg tok ikke sjansen  på å dra alene, for formen har vært for dårlig. Dette er noen eksempler og det finnes en hel haug med andre......livet har for meg blitt veldig annerledes, enn hva jeg hadde sett for meg. Jeg vet jeg har vært heldig, det kunne vært så mye verre. Det har hos meg satt seg i nervesystemet, men det kan jobbes med hos psykolog og psykomotorisk fysioterapeut. Jeg har fått fibromyalgi, og det kan jeg forholde meg til.Utmattelsen kan bli borte, bare jeg bruker tid på å komme meg. 

Mitt høyeste ønske for meg selv er å få opp energien og bli i en stabil form så jeg igjen kan oppleve at jeg lever på den måten jeg elsker. Så godt som hver dag, nå i det siste, har jeg tenkt på hvordan jeg hadde det og hvordan jeg var. Jeg ønsker å få livet mitt noe mer tilnærmet tilbake, men kan godt slippe stresset jeg hele tiden levde etter. Det jeg skulle likt aller mest var å kunne gjøre avtaler uten retrett, ta ting på sparket eller bare gjøre det meste uten å tenke eller planlegge......for da tenker jeg at jeg kan leve som jeg ønsker. 

Da ønsker jeg deg en fin dag med eller uten ønsker for deg selv. Lev hver dag som du vil, ingen har noen garanti, livet kan plutselig være forbi. Eller du kan få utfordringer som gjør at du må gjøre store endringer i hvordan du lever livet.  

Grip dagen !