Påsken nærmer seg

I fjor ble det fokusert på at det var så vanskelig for mennesker som ikke var på påskeferie. Hvor ensomt det var å sitte for seg selv i byen,  når andre la ut bilder fra hytteveggen, på skiturer, sammen med familie med mer. Jeg håper de som hadde det på denne måten i fjor har gjort noe med det i år, for som alle vet så kommer påsken hvert år om vi vil eller ei. I fjor endte det nesten med hets til de som la ut bilder fra fjellet, fra skiturer og bilder av sol og snø. Det ble skrevet om på blogger og i media, og det ble tatt opp i radio at folk var lei av alle som la ut bilder og hvor viktig det var å tenke på alle som ikke har samme mulighet. Da tenker jeg.........hva er dette ? 

Alle har så klart ikke samme mulighet, men det gjelder jo alle høytider, alle ferier og alt vi mennesker foretar oss. Noen kan reise til Syden flere ganger i året, andre kanskje ikke mer enn en sjelden gang, eller kanskje aldri. Noen drar på sommerferier hvert år, andre har ikke mulighet. Noen har hytte ved sjøen, båt eller bobil, andre har ikke det. Jeg tenker vi mennesker prioriterer og noen har mulighet til mye mer enn andre, og sånn er det bare. 

Da vi var nyetablerte og ungene var små var det veldig begrenset hva vi hadde råd til, vi var ikke på dyre ferier eller på fjellet i påsken. Skulle vi på turer måtte vi planlegge og sparer lang tid i forveien, og første sydentur vi var på var når gutta var 9 og 11 år. Vi kjøpte oss en rimelig campingvogn som vi hadde i to år, og da var vi i Stavern mesteparten av sommeren de årene. Vi var på dagsturer, eller overnattet i telt i Sverige og Danmark noen ganger. Ut over det var det nærmiljøet og naturen vi brukte, og for oss var det alternativet vi hadde for helger, ferier og høytider. Om det har vært negativt for mine barn, jeg tror ikke det jeg.......det virker ikke sånn. For meg virker det som det viktigste var å finne på noe, være sammen og gjøre noe annet enn det som skjedde i hverdagen. Jeg tror ikke det er så viktig om det er på fjellet, ved sjøen, i Danmark eller i Syden, jeg tror heller det å være tilstede og kose seg sammen kan være det aller viktigste for barn. 

Vi syntes vi er heldige, vi fikk kjøpt drømmeplassen vår for fire år siden, og skal så klart tilbringe påsken på hytta. I påsken blir vi ihvertfall fire voksne, fem barn og huden til eldste sønn.  Vi håper på sol, snø, skiføre, at vi kan sitte i hytteveggen, lese påskekrim, spise kvikklunsj, appelsiner og god mat, og at vi kan kose oss masse med barnebarna med lek og moro. 

I dag er det en uke til palmesøndag og påsken er nær. Jeg håper du har gjort noen endringer om du ikke var fornøyd i fjor, har du ikke det er det bare opp til deg å gjøre det. Hvis ikke kan det hende du vil oppleve det samme som i fjor, folk kommer garantert til å legge ut bilder fra påskefjellet, andre turer og opplevelser, og da er det opp til deg hvor mye energi du vil bruke på det.

Da ønsker deg en fin søndag om du skal se på sport på tv, om du skal ut på tur eller om du skal noe annet spennende. Husk hver dag gir mange muligheter, men det er ditt valg hva du bruker dagen til. 

Her er to sider jeg skrev i fjor; 

Ensomhet 

Hjemmepåske, fjellpåske eller....?