Misbruk av makt

Jeg sitter å reflektere over en bok jeg akkurat er ferdig med. Det var en  gripende bok som er skrevet av Inger Eggen, og den heter Fra traumer til vonde minner - om dissosiasjon og integrering. Jeg har lest flere bøker om temaet dissosiasjon. Noen av bøkene jeg har lest er så kvalmende at jeg nesten ikke har klart å lese, og det har kun blitt et par sider før jeg har måttet legge den vekk. Det jeg snakker om er seksuelle overgrep mot barn og unge, og hva det gjør med et barnesinn / et ungt sinn. Første gang jeg leste en bok om temaet dissosiativ lidelse var på begynnelsen av 90 tallet, den boken heter Når kaninene hyler av Truddi Chase.  

I kjølevannet av at det nok en gang kommer frem i media at det har vært en overgrepssak, som involverer flere barn og flere voksne, kjenner jeg at det gjør noe med meg. Jeg har bekjente og venner som har vært utsatt for seksuelle overgrep i barneårene og i ung alder. Jeg har lært mye ved å lytte til hvordan de har opplevd dette. Det å ikke huske, for de vonde minnene er kapslet inn i sinnet, for så gjennom lukt, et bilde, en gjenstand, en kommentar, plutselig forstå hva en har vært utsatt for. Mange får en kjempereaksjon når de skjønner hva de har opplevd, og for mange skjer det i godt voksen alder. Hukommelsessvikt, flash back, mareritt og angst er noen av symptomene som beskrives ved dissosiativ lidelse. 

Mange opplever seksuelle overgrep i nære relasjoner, og det har vært mer utbredt i noen miljøer enn andre. Det virker som det noen ganger går i arv , i den ene boken jeg har lest, var ihvertfall tre generasjoner involvert. Jeg har stort sett lest selvbiografier om temaet, og det som står skrevet i noen av psykiatri bøkene jeg har. I tillegg til dissosiativ lidelse, brukes også  multippel personlighetsforstyrrelse om denne lidelsen. Det kommer som nevnt over, av seksuelt overgrep, eller det kan komme av andre ekstremhendelser som terror, krig eller annet ekstremt. De bøkene jeg har lest om temaet, omhandler seksuelle overgrep mot barn/ unge. 

Jeg syntes det rulles opp den ene saken etter den andre om seksuelle overgrep mot barn og unge. Kan fagfolk som møte de som har vært utsatt for dette, noe om dissosiativ lidelse ? Mange som har jobbet innenfor psykisk helse i årevis kan ikke noe om temaet, det gjaldt også meg for inntil 5 - 6 års siden. Nå har det blitt viktig for meg  å lære så mye som mulig om dissosiativ lidelse, og på den måten forhåpentligvis bistå mennesker som har vært utsatt for ekstremhendelser. Det tar ofte mange år før diagnosen blir stilt, og innen da har den enkelte person gjerne vært mye psykisk syk, og kan ha vært innlagt på ulike psykiatriske institusjoner. 

Noe av det viktigste for mange er å kunne forstå hva som skjer, og på den måten akseptere at grunnen til at en har lagd seg flere personer er for å overleve ekstremsituasjoner. Det å akseptere at det har måttet til for å overleve, men at de kan integreres i den enkelte. Det kreves mye jobb, og en er avhengig av støtte og forstålese av personer en har gode relasjoner til. 

Jeg tenker mange ganger på meg selv, jeg her mage hull i mitt liv, har i alle år skyldt på en kraftig hjernerystelse jeg hadde rundt 10 års alderen. Det er mange ting både før og etter det jeg burde ha husket som er borte......Jeg klarer ikke å se at jeg har vært utsatt for ekstremhendelser, men ser jo klart at det har vært mye i mitt liv som har påvirket meg psykisk. 

Jeg tenker hjernen vår er fantastisk, den bistår oss til å takle mer enn hva en skulle tro. Noe av det jeg har lest har gjort at jeg har tenkt....Hvordan er det mulig å klare å overleve det de har vært utsatt for ? Jo....nettopp ved å lage seg flere personer som tar det som en selv ikke klare å ta innover seg. Det er som regel snakk om unge sinn, som ikke skal utsettes for det som de utsettes for. 

Jeg håper ved å skrive om temaet, og snakke om det, kan få det mer frem. Jeg er helt sikker på at du kjenner minst en person, kanskje flere, eller kanskje deg selv som har vært utsatt for dette. Tilbakemeldingene fra mine bekjente er at de føler en stor skam og de føler skyld. Dette kjennes igjen, den voksne har misbrukt sin makt og gitt skylden, og ansvaret for overgrepet over til barnet. 

Jeg ønsker at det ikke skal være et tabubelagt tema, og at den som står frem med sin historien ikke skal dømmes. Jeg har hørt folk som sier.... Dette kan ikke være tilfelle. For den voksne personen er helt fantastisk. Det er kanskje noe av den største problematikken for disse barna, den voksne kan ofte være en anerkjent person i sitt miljø.  

Dette innlegget er mest mine tanker rundt temaet, og ikke forankret faglig. Håper du tilgir det. Jeg ønsker bare å belyse et viktig tema.....Hva misbruk av makt kan gjøre med et barnesinn.