Noen tabber i hverdagen

Etter at jeg skrev Susehue og Hvordan får jeg det til ?, har jeg fått mange hyggelige tilbakemeldinger :) I tillegg har mange fortalt tilsvarende historier som de selv har gjort, og det er veldig moro:) Jeg er en aktiv person, i overkant aktiv får jeg ofte høre. Der er ikke alltid hode er med på tempoet jeg setter inn, noe som medfører at jeg ofte får gjort merkelige ting. Jeg velge å dele noen historier i dag, fordi jeg vet at mange med meg gjør mye av tilsvarende tabber.  

Når jeg handler skjer det ofte at jeg kjøper sko, gensere, sokker med mer i flere forskjellige farver. Jeg syntes det er praktisk for da vet jeg at det passer, og så har jeg variasjon. Jeg har et par med svarte og brune støvletter, en gang tok jeg på en av hver, og det merket jeg ikke når jeg dro hjemmefra. Når jeg oppdaget det måtte jeg dra hjem for å bytte får sånn kunne jeg faktisk ikke gå......De er jo ikke helt like da.....hælene er litt forskjellig og tuppen er litt ulike de også, men.....

Når jeg har vært på trening har jeg opplevd å ta med to ulike trenings sko, to samme ben, og så klart glemt å ta med sko. Akkurat det samme har jeg gjort når vi har vært på turer, da har det gjerne gått litt fort i svingene når jeg har pakket. Jeg har hatt på meg ulike farger på sokker, men de har vært nesten like så det har ikke gjort noe....syntes jeg.

Jeg har uten å overdrive måttet snu ti ganger de siste to åren, på grunn av at brillene mine ligger igjen hjemme. Jeg kommer aldri langt, for jeg begynner å tenke, jøss å tåkete det var i dag da...eller så utydelig det skiltet var...da er det bare å snu. Problemet når det skjer er at brillene ikke ligger på fast plass, så når jeg kommer hjem flyr jeg ofte rundt meg selv for å finne de....Noen ganger har jeg flaks å finner de med en gang, andre ganger ikke....Plutselig kan de ligge på vaskerommet, fordi jeg satt på en maskin og tok av brillene der....eller på badet fordi jeg tok de av der.....i grunn så kan de kan ligge hvor som helst i hele huset....

En morgen når jeg hadde dårlig tid og skulle på jobb, slang jeg telefon i veska. Når jeg skulle sjekke mobilen litt ut på dagen, oppdaget jeg at jeg hadde tatt med hus telefon isteden......ja ja.

Jeg hadde en veldig flott tykk strikket genser som jeg brukte mye når jeg var ung. En gang jeg var i Kristiansand gikk jeg rundt i byen med denne på vranga.....det var flaut når jeg oppdaget det...

Før gikk jeg ofte med gensere på vranga eller bak frem, det gjøre jeg sjelden nå. Når det gjelder bukser er ikke det like vanlig.... kanskje? På begynnelsen av 90 tallet handlet jeg det meste av klær gjennom postordre, da kunne jeg sitte hjemme å bestille i ro og mak, og det var billigere. Jeg bestilte meg en brun og en svart bukse, syntes de var flotte og den svarte brukte jeg mye på jobb som servitør. Jeg tok på den brune en gang vi skulle ha bursdag. Da kom min søster og hun sa...Lillian hvorfor går du med buksen bak frem ?.... Denne buksen hadde presser og glidelås, jeg trodde glidelåsen skulle være foran, men da kom pressene bak. Må jo si jeg syntes det var rart, men tenkte ikke så mye mer på det før søstra mi sa det. Når jeg tok på buksen med pressene foran og glidelåsen bak, var fasongen mye bedre, og buksa både satt og var mye finer på..... 

En gang jeg var på nærbutikken å handlet mat, masa ungen seg til å være med, jeg syntes det var helt unødvendig. Jeg var superstressa og når jeg kom ut fra butikken med mange poser, satt jeg de i bagasjerommet.....Jeg kjefta på ungen for det var noen riper på bilen som ikke hadde vært der før, og jeg ble irritert på min Kjære (han var ikke med) fordi han hadde putta så mye verktøy og dritt bak i. Plutselig står eldste sønn, han var ca 5 år, og tar på bulken på bakluka til en bil bortenfor der vi sto, og sa......Mamma her er bilen vår....Uff... da var det å få ut matvarer og flytte det fra feil bil over i riktig....og få ut dattera som hadde satt seg inn. Når jeg kom hjem å fortalt min Kjære hva jeg hadde gjort og hvem sin bil jeg hadde satt varene inn i sa han....åssen får du det tel..., den bilen er ikke samme modell eller farge som vår...Jeg må forsvare meg å si at de var ikke så ulike...;) 

Dette var et lite utdrag av mine historier, som jeg har skrevet tidligere kan jeg sikkert skrive en bok om temaet og kalle den Et susehuet sin hverdag. Har du lyst til å dele din historie så er det hyggelig. Det skal være lettere å kommentere på bloggen her nå.