Sommerferien i år ble heller ikke som vi hadde planlagt i forkant. I år som fire av de fem siste årene hadde vi tenkt å gå trekanten i Rondane, og til Snøhetta. Rondane hadde vi avskrevet flere måneder før ferien siden formen min var for dårlig, men vi hadde fortsatt et lite håp om å gå til Snøhetta. Vi fant ut hva annet vi kunne gjøre, og ble enige om å kjøre Atlanterhavsveien, Trollstigen og innom Geiranger. Så fikk vi heller se hva det ble med Snøhetta eller hva annet vi fant på underveis.
Mandag 27 siste ferieuka vår, dro vi hjemmefra i 10 tiden. Vi hadde bestemt oss for å dra innom hytta for der hadde vi mye av det vi skulle ha med på turen. Vi spiste lunsj i Eggedal før vi dro videre. Fra hytta kjørte vi mot Gol, Hemsedal. Lærdal, og Sogndal, og vi var enige om å kjøre så lenge vi gadd mot Ålesund som var første målet på turen. Det dro seg mot kveld og vi fant ut vi fikk finne et sted å overnatte, det ble i Nordfjordeid. Vi hadde kjørt mange mil og tatt ferje fra Fodnes til Mannheller og fra Anda til Lote.
Underveis stoppet vi flere steder så jeg fikk tatt bilder, her er fra Bøyabreen som er en del av Jostedalsbreen, den er i Fjærland som ligger ved Sognefjorden. Da vi nærmet oss breen, som vi ikke viste om på forhånd, sa min Kjære at vi snart kom til noe snø eller lignende. Det fordi elva vi kjørte langs med hadde en veldig spesiell farge.
Dagen etter dro vi fra Nordfjordeid rett etter frokost vi var tidlig i farta og skulle først til Ålesund, og så ble vi enige om å ta det videre derifra. Vi hadde ikke kjørt langt før jeg begynte å ta bilder ut av vinduet, min Kjære kjørte sakte så da gikk det fint.
Vi kjørte videre og tok ferje fra Folkestad til Volda og fra Festøya til Solavågen.
Det tok ikke lang tid å kjøre til Ålesund, og vi var fremme før lunsj. Først gikk vi å kikket litt før vi spiste, etterpå gikk vi til Aksla og Fjellstua.
Vi kjørte mot Molde, og etter å ha kjørt en liten stund, måtte vi stoppe for å ta biler. Fra det ene fjellet så det nesten ut som det var en vulkan. Jeg fikk tatt masse bilder, men etterhvert ble skyene helt annerledes. Det var en fin plass for en stopp ,og det passet godt å ta en strekk på bena.
Så var det en ferje til, denne gangen fra Furneset til Molde
Vi kjørte fra ferjekaia til hotellet, hadde bestilt på forhånd og vi hadde bestemt oss for å overnatte på Seilet. Vi gikk en tur i rosenes by for å kikke, etter å ha gått en stund og sittet å tatt noe å drikke gikk vi tilbake på hotellet. Vi hadde blitt enige om at når vi først var på Seilet så skulle vi spise der, og gå en tur opp i baren som ligger i øverste etasje.
Mandag 27 siste ferieuka vår, dro vi hjemmefra i 10 tiden. Vi hadde bestemt oss for å dra innom hytta for der hadde vi mye av det vi skulle ha med på turen. Vi spiste lunsj i Eggedal før vi dro videre. Fra hytta kjørte vi mot Gol, Hemsedal. Lærdal, og Sogndal, og vi var enige om å kjøre så lenge vi gadd mot Ålesund som var første målet på turen. Det dro seg mot kveld og vi fant ut vi fikk finne et sted å overnatte, det ble i Nordfjordeid. Vi hadde kjørt mange mil og tatt ferje fra Fodnes til Mannheller og fra Anda til Lote.
Jeg har på alle turer vi har vært i Norge tatt mange bilder av vann som kommer rennende ned fra fjellet, enkle fosser, doble fosser, små eller store fosser, og alle mulige fosser. Om det er kjente eller ikke, er ikke så nøye så lenge jeg syntes de er flotte.
Så et kort øyeblikk var det blikk stille på vannet, vi måtte stoppe så jeg fikk tatt noen bilder av en fantastisk utsikt, vi var i Bjørkedal i Møre og Romsdal.
Vi kjørte videre og tok ferje fra Folkestad til Volda og fra Festøya til Solavågen.
Det tok ikke lang tid å kjøre til Ålesund, og vi var fremme før lunsj. Først gikk vi å kikket litt før vi spiste, etterpå gikk vi til Aksla og Fjellstua.
Vi tok bilder på vei oppover, og på de ulike utsiktspunktene Byrampen, Strykejernet og Fjellstua. Det var 418 trappetrinn å gå for å komme til toppen, og det var det absolutt verdt. Vi stoppet flere ganger på veien både opp og ned for å nyte utsikten. Fantastisk flott :)
På Fjellstua
Vi gikk ned til sentrum, og gikk rundt å kikket. Vi gikk innom turistinformasjon og hente brosjyrer, og for å se om det var mer vi ville gjøre i Ålesund. Vi valgte etterhvert å dra videre.
Vi kjørte mot Molde, og etter å ha kjørt en liten stund, måtte vi stoppe for å ta biler. Fra det ene fjellet så det nesten ut som det var en vulkan. Jeg fikk tatt masse bilder, men etterhvert ble skyene helt annerledes. Det var en fin plass for en stopp ,og det passet godt å ta en strekk på bena.
Vi kjørte fra ferjekaia til hotellet, hadde bestilt på forhånd og vi hadde bestemt oss for å overnatte på Seilet. Vi gikk en tur i rosenes by for å kikke, etter å ha gått en stund og sittet å tatt noe å drikke gikk vi tilbake på hotellet. Vi hadde blitt enige om at når vi først var på Seilet så skulle vi spise der, og gå en tur opp i baren som ligger i øverste etasje.
Vi hadde rom i 13. etasje, og det var en fantastisk utsikt. Da vi var i baren i 15 etasje, så vi to av hurtigrutene. Vesterålen gikk ut fra Molde, og Finnmarken gikk inn og snudde og kom ut etter en stund. Det var rett i nærheten av hotellet, og en flott opplevelse å få med seg. Det gjorde at tanken om å ta Hurtigruta ble ennå mer styrket, det har jeg virkelig lyst til å få til.
Dagen etter var et av målene for turen, Atlanterhavsveien. Vi hadde pratet med et par i Molde dagen før, og fått noen anbefalinger på hva vi burde å gjøre. Det var å stoppe alle stedene det lot seg gjøre, gå rundt å kikke. Vi kjørte Atlanterhavsveien fra Molde, og kjørte gjennom Atlanterhavstunellen og var så vidt innom Kristiansund. Vi begynte å vurdere om vi skulle stoppe eller om vi skulle kjørt tilbake. Vi ble enig om å droppe Kristiansund denne gangen, og heller kjøre tilbake langs Atlanterhvavsveien. Vi hadde peilet oss ut hvor vi ville stoppe på tilbakeveien, så det ble mange stopp og mange bilder både tur og retur.
Lunsjen spiste vi på Bjartmars Favorittkro, som var et at stedene vi fikk anbefalt. Vi syntes i utgangspunktet det var litt dyrt for suppen, men når vi fikk den servert skjønte vi hvorfor. Vi fikk en kjele på bordet, og det var minimum to porsjoner til hver, i tillegg fikk vi hjemmebakt brød som vi fikk spørsmål om vi ville ha mer av. Det er den beste fiskesuppen jeg noen gang har fått servert, og det var veldig god service. Er du i nærheten kan jeg anbefale Bjartmars Favorittkro, som ligger på høyre side i starten på Atlanterhavsveien, når du kommer fra Kristiansund.
Da vi var fornøyd, og syntes vi hadde fått med oss det meste fra Atlanterhavsveien satte vi kursen mot Bud. Vi fikk høre at det var et gammelt fiskevær, og det var verdt å ta turen. Bud var veldig sjarmerende, og det fortsatt aktivt fiskevær. Det var en restaurant som jeg gikk innom, og da var det kjedelig at jeg akkurat hadde spist lunsj. Skulle gjerne smakt på noen av fiskerettene de hadde i bufféten. Det kan hende det kan bli en annen gang.
Etter å ha vært rundt i Bud satte vi kursen for Trollstigen. Vi stoppet i bunnen, og da skjønte vi fort at denne dagen var ikke den beste å kjøre Trollstigen. Det var i overkant vel trolsk stemning, og vi kom ikke til å se stort.
Fra Trollstigen var neste mål Geiranger, det ble flere fotostopper underveis, og et sted jeg anbefaler å stoppe er Gudbrandsjuvet. Her var det spennende og skummelt på en gang, og det var ekkelt å stå å se ned.
Dagen etter var et av målene for turen, Atlanterhavsveien. Vi hadde pratet med et par i Molde dagen før, og fått noen anbefalinger på hva vi burde å gjøre. Det var å stoppe alle stedene det lot seg gjøre, gå rundt å kikke. Vi kjørte Atlanterhavsveien fra Molde, og kjørte gjennom Atlanterhavstunellen og var så vidt innom Kristiansund. Vi begynte å vurdere om vi skulle stoppe eller om vi skulle kjørt tilbake. Vi ble enig om å droppe Kristiansund denne gangen, og heller kjøre tilbake langs Atlanterhvavsveien. Vi hadde peilet oss ut hvor vi ville stoppe på tilbakeveien, så det ble mange stopp og mange bilder både tur og retur.
Lunsjen spiste vi på Bjartmars Favorittkro, som var et at stedene vi fikk anbefalt. Vi syntes i utgangspunktet det var litt dyrt for suppen, men når vi fikk den servert skjønte vi hvorfor. Vi fikk en kjele på bordet, og det var minimum to porsjoner til hver, i tillegg fikk vi hjemmebakt brød som vi fikk spørsmål om vi ville ha mer av. Det er den beste fiskesuppen jeg noen gang har fått servert, og det var veldig god service. Er du i nærheten kan jeg anbefale Bjartmars Favorittkro, som ligger på høyre side i starten på Atlanterhavsveien, når du kommer fra Kristiansund.
Etter å ha vært rundt i Bud satte vi kursen for Trollstigen. Vi stoppet i bunnen, og da skjønte vi fort at denne dagen var ikke den beste å kjøre Trollstigen. Det var i overkant vel trolsk stemning, og vi kom ikke til å se stort.
Vi kom til toppen, parkerte og gikk til utsiktspunktet. Det var null sikt, så vi har vært der, men ikke sett noe. Vi bestemte oss for at sånn skjer, og var enige om at vi skal tilbake en annen gang.
Fra Trollstigen var neste mål Geiranger, det ble flere fotostopper underveis, og et sted jeg anbefaler å stoppe er Gudbrandsjuvet. Her var det spennende og skummelt på en gang, og det var ekkelt å stå å se ned.
Ennå flere stopp, dette var rett etter Gudbrandsjuvet
Vi nærmet oss Geiranger, og stoppet flere steder på veien nedover
Vi stoppet i Ørnesvingen, her er det utsikt mot Geirangerfjorden, Geiranger og fossene De syv søstre.
Vi kjørte ned til Geiranger hvor vi hadde håpet å overnatte, men den gang ei. Det var ikke noe ledig, så da fant vi ut at vi kjører videre etter å ha handla inn til grilling. Vi kjørte oppover motsatt vei av der vi kom, mot Otta. Til slutt måtte vi bare stoppe for vi holdt på å sulte ihjel. Der vi stoppet for å grille var det surt og kaldt, det lå snø der og det langt ifra trivelig. Så det ble til at vi spiste fort for å komme oss videre. Vi hadde ikke kjørt fem hundre meteren en gang, før det kom skilt om rasteplass.......Ja, ja det er de spesielle tingene som skjer jeg alltid husker når jeg er på tur.
Vi kjørte videre og klokka var passert 22, vi ble enige om å kjøre litt til før vi prøvde å finne et sted å overnatte. Etter å ha kjørt lenge og ikke møtt andre biler, kom vi plutselig til et veikryss midt oppå fjellet. Det var riksvei 15 som gikk til Stryn eller Otta, det var litt merkelig, helt øde og så dukket denne veien opp av intet......
Vi kjørte en stund til, og fant ikke noe alternativ for overnatting så det endte med at vi la oss i bilen. De gangene vi har reist rundt i Norge er det sjelden vi har bestilt overnatting i forkant. Som regel bestiller vi etterhvert som vi nærmer oss kveld, har vi et mål bestiller jeg gjerne på formiddagen. Denne gangen bestilte jeg gjennom Booking.com, og det var veldig enkelt.
Vi våknet veldig tidlig, og dro videre med en gang. Vi stoppet etter en kort stund for å få i oss frokost og kaffe. Målet var Dombås og så mot mot Snøhetta, vi var usikre på om vi skulle gå, og bestemte oss for å sjekket busstidene til Snøheim Det hadde gått en buss på morgenen, og da var det flere timer til neste skulle gå. Vi var usikre på om vi ville rekke opp og ned før siste buss gikk tilbake, for formen min var ikke god den dagen. Vi droppet det, og dermed ble det ikke Snøhetta i år heller. Det som er greit er at nå har vi vært i nærheten, funnet ut hvor vi skal parkere og hvor bussen går fra, så da går det an å planlegge litt bedre neste gang.
Vi gjorde om på planen for dagen, og satte kursen mot Røros, som vi mange ganger har snakket om at vi har lyst til å reise til. Vi var fremme i 13 tiden, og gikk rundt å kikket. Spiste etterhvert sen lunsj / tidlig middag på Kaffestuggu. Her var det nydelig mat, og kan anbefales. Etter å ha spist gikk vi rundt og kikket på bygninger, museumsområdet og slagghaugene. Røros er oppført på UNESCO liste over verdensarvsteder, det var spennende å gå rundt å kikke.
Før vi dro fra Røros måtte vi innom utsalget til Rørosrein, vi hadde sett noe på tv serien om sørsamene, og vi syntes det var spennende å følge med og se hva de fikk til. Her er fra NRK; Åtte årstider.
Vi begynte å kjøre og snakket om hva videre, og havnet til slutt på at vi drar til Eggedal og tar helgen der. Det ble mange timers kjøring og vi var ikke fremme på hytta før ved midnatt. Det ble noen stopp mellom Røros og Eggedal, og det var mange flotte plasser siste bilde fra turen vår er fra Golsfjellet rundt klokka 22.
Det ble en fin tur i vårt vakre land, og vi fikk gjort noe av de vi planla på forhånd, men langt ifra alt. Det som er sikkert er at vi kommer til å reise tilbake til noen av stedene, og vi kommer til å gå Snøhetta, men når.....det vet vi ikke. Jeg liker godt denne typen turer, ta ting på sparket og se hva som skjer, og hvor vi havner. Hvis en har med telt eller kan ligge i bilen er det null problem å kjøre rundt i Norge, men som regel går det greit med overnatting. Det er lurt å ha med sengetøy eller sovepose, for er det ennå flere overnattings alternativer enn bare hotell. Jeg anbefaler å kjøre på Nasjonale turistveier, for det er ofte her de flotteste plassene og stedene er.
Dette var vår tur noen dager rundt i en liten del av vårt vakre land. Jeg blir hele tiden positivt overrasket når vi er rundt i Norge, for det er så flott. Mange steder blir det for meg så mektig, det å bare stoppe opp og nyte naturen å se seg rundt....Det gjør noe med meg ! En reise er en opplevelse og minner å ta med seg. Jeg lever mange ganger på en tur som dette, og spesielt gjennom bildene mine. Det å skrive som jeg har gjort her, og gå gjennom turen en gang til gjøre at minnene varer mye lenger. Jeg føler nesten at jeg er på samme tur en gang til :)
Noen nyttige sider;
Takk for nok en flott tur! Det er så fint å få være med på turene deres på denne måten -tusen takk for flotte bilder og levende beskrivelse. :-) hilsen tante Åse
SvarSlettTakk for koselig melding, tante Åse :)
SlettNår jeg skriver om turer eller andre opplevelser er det veldig fint, for jeg får tankene over på det som er positivt. For tiden merker jeg at jeg trenger det og det er alltid deilig å mimre over det som har vært bra :)
Ha en super dag :) Klem