Da er 2016 snart historie

Jeg sitter her og reflekterer som jeg ofte gjør denne siste dagen i et år.  Dette året syntes jeg har vært et veldig annerledes år, og preget mye av formen min. På grunn av det har vi vært så lite sosiale som vi aldri har vært, og sånn må det dessverre være, men for meg vanskelig både å forstå og akseptere. Vi kan ikke lenger planlegge å inviterer noen til oss, reise på turer med andre eller annet som involverer andre, for plutselig er formen min helt på bunn og da får jeg det ikke til. Skal vi gjøre noe sammen med andre er det best å ta det på sparket, eller så må jeg være helt sikker på at jeg har rettrettmulighet for plutselig orker jeg ikke å omgås andre. Jeg jobber med dette hele tiden, for jeg ønsker å være mer sosial og få til mer enn jeg har gjort i 2016.

Året begynte som de siste årene med at vi var på hytta, og jeg er så takknemlig for at vi har denne plassen. Det har blitt mitt fristed og i dette året har jeg vært på hytta en del alene, her kan jeg slappe av å gjøre akkurat det jeg ønsker. Vi har hatt over 110 overnattinger på hytta i år, i tillegg har gjestehytta blitt brukt en del av datter med familie og et vennepar. Her går alt i et annet tempo, vi stresser ikke, det er ikke noe som må gjøres, så vi gjøre det vi har lyst til.

Hytta 04.01.2016

Desember 2016

Frem til oktober jobbet jeg to halve dager i uka, jeg trives med å være på jobb og har fantastiske kolleger. Jeg skulle ønske jeg kunne ha fortsatt, men sånn ble det ikke. I samråd med behandlere og NAV, ble det enighet om at jeg skulle ta en pause fra jobb fra oktober for å se om jeg klarte å få opp energien. I løpet av året var jeg på noen kurs gjennom jobben som var spennende og jeg var glad for at jeg fikk være med på det. Det at jeg har pause fra jobb, er også med på at jeg er mindre sosial, men samtidig må jeg ha energi nok til å orke å være sammen med andre mennesker.

2016 er året jeg har vært minst sosial i voksen alder. Jeg har hatt en del kontakt med mine aller nærmeste, men ut over det har det vært minimal kontakt med familien, det har vært et par bursdager og et par andre anledninger. Jeg har derimot hatt en del kontakt med min tante, og vi får til å møtes innimellom. Jeg har noen få venninner som jeg møte, noen mer enn andre. Da får vi skravla enten over en kaffekopp, en matbit eller når vi går turer. Det har vært et par veldig hyggelige sosiale settinger i 2016, blant annet med ei som jeg ikke hadde pratet med på mange år.  Ut over det har det sosial vært gjennom jobb, da jeg var på Rauland, når vi har vært på turer og andre naturlige settinger når jeg er utenfor døren.

Barnebarna og meg på hytta i sommerferien 

Trening har blitt så som så i 2016. Jeg hadde en veldig god treningsperiode da jeg var på Rauland, da fikk jeg gått mange fjellturer, det var spinning, styrke og mye annet. Noe har jeg klart å opprettholde, men ikke så mye som jeg hadde håpet å få til. Jeg har vært litt på yoga og gått turer, men ikke så mye som jeg hadde ønsket.

En av fjellturene på Rauland 

I år hadde vi planer om å dra til Danmark, Italia og Mallorca. Vi var i Århus i april og på Mallorca i månedskifte august september. Italia turen i juni måtte avlyses, for jeg var på Rauland hele juni måned. Vi har vært i Bjørnparken i Flå og Dyreparken i Kristiansand sammen med datter og familie. Vi fikk til å gå til Snøhetta som vi har snakket om i mange år, da overnattet vi og brukte noen dager rundt i flotte Norge. Vi har hatt en overnatting i Oslo i november, og jeg har vært på Gran Canaria i månedskiftet november desember. Ut over det har vi vært hjemme eller på hytta.

På toppen av Snøhetta 2286 moh, den 25.07.16. Det var tåke ,yr/ regn og null utsikt. 

2016 er snart historie. Jeg ønsker ikke å ha fokus på alt jeg ikke lenger klarer, men det er greit å reflekter over hva som er viktig for da kan jeg jobbe med å få til mer av det. For meg er det å bruker tid med mine nærmeste aller viktigste for meg, så kommer familie og venner, ut på tur, trening, reiser og opplevelser, og så har jeg et ønske om å komme tilbake i jobb. Jeg har også noen hobbyer som jeg er glad i. Det er å ta bilder, lage mat og så har jeg begynt å strikke igjen i år etter 26 års pause.

Da var dette året snart historie og vi skal inn i 2017, med blanke ark og nye muligheter. Jeg ønsker deg en fin nyttårsaften og et GODT NYTT ÅR.

Avslutter innlegget med noen ord av Edith Lovejoy Pierce;

Vi vil åpne boken. Sidene er blanke. 

Vi kommer til å sette ordene der selv.

Boken heter Mulighet og første kapittel er første nyttårsdag.