En dag til ettertanke

Nok en gang sitter jeg og reflekterer, og i dag går mine tanker til de etterlatte og berørte etter 22 juli. Jeg tenker ofte på de som ble direkte berørt av denne tragedien, og hvordan det kommer til å påvirke de i årene fremover. Nå håper jeg at de som har vært berørt enten ved å miste et barn, et søsken, et familiemedlem eller en venn er godt ivaretatt , og får jobbet med sin sorg og sorgprosess. Nå det gjelder alle de som har opplevd dette på nært hold, håper jeg de har noen i familien, venner eller andre de kan prate med, det vil ta lang tid å bearbeide. For mange er dette et sår i sjelen for alltid, og man kan ha gode og dårlige perioder. De trenger all støtte de kan få i sin hverdag. Nå er vi mennesker individer, og ulike også når det gjelder hvordan vi takler ting i forhold til psykisk helse. Noen får umiddelbare reaksjoner, andre kan det først komme etter mange år. Hvis du ønsker å lese litt mer om hva som kan skje, her er en side fra helsebiblioteket.no om Posttraumatisk stresslidelse

Den dagen det skjedde var vi med et vennepar til i Vesterålen hvor vi bodde privat. Vi hadde ikke hørt noe før vi fikk en telefon om hva som hadde skjedd. Vi slo på tv og da vi så bilder fra Oslo, og etterhvert Utøya, var det ingen av oss som trodde det vi så eller det vi hørte. Dette var bare helt ufattelig. Det ble mange tanker, og en del tårer resten av tiden i Nord. Når vi kom til Trondheim fikk vi merke mer omfanget av hendelsen, her var lagt ut bilder og minneord til de som var døde i regionen, det var et hav av blomster. Her var det mange mennesker som gikk rundt i stillhet, som sto og holdt rundt hverandre, og som gikk rundt og gråt. Vi gikk også rundt og leste minneord, og så bilder av unge mennesker som brutalt var revet bort, forsatt var det så ufattelig at dette kunne skje i Norge.

I ettertid valgte jeg å lese minneordene som sto om de som var revet bort, tror det var i VG de var lagt ut. Det var sterkt å lese om alle de døde, de hadde tanker, mål og drømmer i sine liv, og flesteparten var så unge at de ikke hadde hatt mulighet til å starte sitt voksne liv. Jeg leste tre til fire av minneordene,  før jeg måtte ta en pause. Tårene trillet og dette påvirket meg, selv om jeg ikke kjente noen av de berørte.

Alle mennesker har psykisk helse, og de fleste vil i løpet av livet merke at vi også har psykisk uhelse. Noen mennesker er veldig åpne om hvordan de har det i forhold til psykisk helse. Fortsatt er det dessverre et tabubelagt område, men det har takk og lov blitt mer åpenhet enn det var. Mange får beskjed om å ta seg sammen, eller får høre at du har det vel ikke så ille. Når det gjelder psykisk helse kan ikke det måles, vi er alle individer, og har med oss ulik bagasje fra vår historie.


Jeg skriver dette i dag, for jeg vet at mange sliter, noen ganger trenger de at noen spør ; Hvordan har du det ? Hvordan går det med deg ? Du vil fort merke om personen ønsker, eller ikke ønsker å prate om sine utfordringer. Vi har all love å bry oss om , og vise at vi ser andre mennesker, det kan bety mye.

Ønsker alle en fin sommerkveld :) Nyt hver dag, og være sammen med mennesker som vil deg vel, det er av de du får energi og glede i livet ditt. Utfordringer i livet er noe alle har, og det er det som betyr at du lever. En av min motto er ; 

Alt ordener seg, 

 noe tar bare litt lenger tid