Hvor viktig er det å omgås andre mennesker ?

Hvis jeg skal oppsummere 2019, så er det året som har vært tøffest og vanskeligst med de helseutfordringene jeg har hatt noen år. Jeg har opplevd at alt det meste har gått fra vondt til verre, mye mer kroppslige plager og jevnt over lavere energi, noe som påvirker både fysisk og psykisk helse. Formen var i perioder brukbar og jeg fungerte på et vis, for så å bli helt tappet og ikke orket å gjøre noe de siste månedene av året. Jeg har aldri vært så lite sosial i mitt voksne liv, som i fjor.

Jeg var 170 døgn på hytta, og mange av disse alene, eller sammen med Luna (hunden til eldste sønn). Jeg måtte bare skjerme meg, og satse på at jeg ble bedre etter noen dager i stillheten som er på fjellet. Det slo ut begge veier, noen ganger hadde jeg mer energi når jeg kom hjem, andre gange var det tøft å komme hjem og formen ble ennå dårligere. For meg kan det fort bli en flukt, da det blir veldig behagelig å være på hytta i fred og ro, uten noe som må gjøres.

I løpet av 365 dager har det så klart vært koselige og positive ting som har omhandlet andre mennesker, og jeg klarer faktisk å ha fokus på det. Jeg har vært med litt i revmatikerforeningen, og dugnader og møter i sameiet vårt. Jeg har flere ganger møtt min tante og venninner  hjemme, på cafe, kinotur eller gått turer. Vi har vært på middag hos svigermor og svigerfar sammen med familie et par ganger i fjor. Noen tirsdager har jeg gått tur sammen med to tidlige kolleger, og jeg ble med på Kjerringsveiven. Vi var en av dagene på Tempelfestivalen sammen med to vennepar. Jeg var med å feiret tanten min på hennes 70 års dag sammen med familie og hennes venner. Min Kjære og jeg var en uke i Hellas i forbindelse med vår 30 års bryllupsdag. Vi har hatt noe besøk av familie og venner på hytta, noe som alltid er koselig, og vi har vært noe sammen med flotte hyttenaboer. Dette oppsummerer mitt sosiale liv i 2019.

Når jeg ser på hva jeg har gjort er jeg fornøyd, men det langt unna hva som er et vanlig og normalt år. Selv om jeg vet at jeg var sammen med mennesker som er veldig viktig for meg, skulle jeg ønsket at jeg hadde hatt overskudd til å være mer sammen med dem. Det vanskeligste er at jeg har måttet velge bort barnebarna, og har de vært med på  hytta har jeg vært helt avhengig av at min Kjære har tatt ansvaret.

Før jeg ble syk levde jeg et liv hvor jeg ikke behøvde å tenke, men gjorde det jeg skulle og ville. Jeg var på farten fra morgen til kveld så godt som hver dag, og hadde også mye innhold i helger og ferier. Det var familie, venner, sosiale settinger, trening, turer med mer. Livet mitt har så til de grader blitt snudd på hodet. Fra å kunne gjøre det jeg hadde lyst til og mye på sparket,  må jeg nå planlegge det meste ned til minste detalj, jeg må ha retrettmulighet i alt jeg skal, og jeg kan sjelden ta noe på sparket. Før behøvde jeg ikke tenkte på at jeg var sosial, var på trening eller hva jeg gjorde eller skulle. Nå derimot må alt vurderes og prioriteres.......beinhardt.

Jeg har gode og dårlig perioder, og jeg prioriterer alltid å være sosial i gode perioder, for det er det viktigste jeg kan gjøre for meg selv. "Mennesket er menneskets helsekilde" (Per Fugelli) disse ordene opplever jeg som veldig sanne. Gode og positive møter med mennesker gir alltid masse positiv energi. Jeg tenker mange ganger på hvor glad jeg er i mennesker , og hvor spennende det er å pratet med folk om det som måtte falle seg inn. 

For at dette året skal bli et bedre år må jeg finne en balanse på å være hjemme og på hytta, så jeg ikke isolerer meg for mye. Det å være sammen med andre er det som gir meg aller mest energi, men også det som tapper meg aller mest. Derfor denne beinharde prioriteringer, og mulighet til retrett hele tiden. Jeg skal fortsette å være aktiv i settinger som omhandler andre. Jeg skal gjøre avtaler med tante og venninner, og jeg skal invitere noen med på hytta. I tillegg håper jeg at min Kjære og jeg kan få til noen turer i løpet av året. Det jeg må jobbe mye med er det med rettrettmuligheter i alt jeg skal som omhandler andre. Det er forsåvidt greit å ha, men så lenge de menneskene jeg er sammen med har forstått at jeg trenger å avlyse på kort varsel, eller plutselig må hjem, bør jeg kanskje ikke lenger ha fokus på det, men ta ting mer som det kommer.

Uansett god eller dårlig form, alt er opp til meg. Det er urovekkende at jeg hele tiden velger å isolere meg, og velger bort det sosiale. Jeg kan velge bort alt og alle, ennå flere enn jeg allerede har gjort. Eller jeg kan prøve å fokusere på hvor viktig det er å omgås andre, og prøver å få til mer av det. Siden jeg opplever det sosiale som meget viktig, prøve jeg å gjøre noe som gir mening. Hva det er ? Det kan være hva som helst så lenge det er noe som er positivt for meg. Kino, restaurantbesøk, linedans, ut på tur, strikketreff, skravling over en kaffekopp. Hva er ikke det vesentlige, men at det omhandler andre mennesker er det som er viktig. Jeg er helt sikker på at mennesket er menneskets  helsekilde....... og da har jeg en jobb å gjøre.

Jeg håper du har gode mennesker i livet som er der på godt og vondt. Personer du kan være sammen med, og være helt deg selv. Jeg tenker også at energien i møter med positive mennesker, er noe de fleste kan leve lenge på. Innholdet, tiden eller hvem du møter, er nok ikke det vesentlige, men heller hvordan møte oppleves. Det er disse møtene jeg mener er med på å fremme god helse, og gjør at dagen kan bli en god dag med positiv vinkling. Det koster så lite å se et annet menneske, si hei, høre hvordan det står til osv. Den effekten det kan ha at du ser den andre, kan gjøre en stor og viktig forskjell i et menneskets liv.

Da ønsker jeg deg en god dag, med eller uten utfordringer. Ta vare på hverandre !

Kommentarer