Hvordan ordlegge seg så det ikke oppstår misforståelser ?

Jeg sitter nok en gang og reflekterer over livet, og hva som skjer i min hverdag. Jeg har ikke vært på nettet på noen dager, og skulle sjekke bloggen til min datter, da skjønte jeg at noe hadde skjedd. Hun hadde lagt ut et innlegg som hun hadde slettet, prøvde å få en prat med henne for å høre hva det dreide seg om, men må vente til i morgen. Hun hadde lagt ut et nytt innlegg i dag, og ut ifra hva jeg forstår dreier det seg om en del kommentarer som ikke hadde vært noe hyggelige. Skjønner på det hun skriver i dag at det har vært noen misforståelser, og det som skulle være en takk til de som har valgt å hjelpe dem, ble overskygget av noe som var negativt. Forsto at hun ble oppfattet som utakknemlig, egoistisk og mye syting, og det var det de som kommenterte hadde fokus på. Forsto at det er snakk om økonomi. Forsto på det hun hadde skrevet i dag at hun ikke burde har postet det hun gjorde, men lest over flere ganger. Datteren min har siden hun valgte å blogge, gitt uttrykk for at hun gjør det for å få ut tanker hun har rundt det å skulle ha firlinger, men også det å kunne sette ord på tanker hun har i sin hverdagen. 

Stolte og takknemlige foreldre 

Jeg vet at de som nylig har blitt foreldre til 5 ser at det blir mange utfordringer og gleder i årene fremover. De forteller hvor stor pris de setter på oss besteforeldre som bidrar med å passe storesøster, de forteller også om mange flotte mennesker som bryr seg om, og som ønsker å bidra med klær, med å strikke og med andre ting de trenger. Samtidig vet jeg at de er bekymret når det gjelder økonomi, og om pengene kommer til å strekke til. Det er jo forstålig at man på et eller annet tidspunkt begynner å tenke fremover, og at økonomi er en stor del av de aller fleste menneskers bekymringer. Mange mennesker blir faktisk psykisk syke når de får dårlig økonomi. Nå som de snart skal hjem er sikkert fokus flyttet litt til alt som skal ordenes opp i, og som må være på plass.

Til nå har hun levd i 14 uker på sykehuset, først med bekymring for om alle 4 ville overleve, så om hvor mye starthjelp de ville trenge, så om de var friske, så om de skulle være i Oslo eller i Tønsberg iforhold til storesøster, og garantert mange flere bekymringer. Da babyene ble født, og frem til nå har de kunnet ha fokus på firlingen og lære de å kjenne. Plutselig får de beskjed at nå kan de dra hjem, og hva skjer da ? Jo da møter man plutselig hverdagen, og andre tanker dukker opp, og det er helt naturlig.

Ja, de er superheldige som har fått firlinger ♥ og de er veldig heldige som har så mange mennesker som bryr seg om dem. Vi andre vet ikke noe om hva om røre seg i hodene deres, og det er dette jeg stusser på. Jeg forstår ikke det, hvordan kan da mennesker som ikke kjenner min datter kommentere at hun er utakknemlig og egoistisk. Det er mulig jeg er på bærtur, siden jeg ikke har lest bloggen, og ikke vet eksakt hva som sto der. Skulle gjerne ha lest kommentarene også, men ......

Tenk deg at du ligger uten å få lov til å stå opp fra sengen i 8.5 uke, og grunnen til at du velger å gjøre det er for da går det mest sannsynlig bra med de fire du har i magen. Du får ikke noe garanti for at det går bra. Tenk det at du har et barn på 2 år som du elsker over alt på jord, barnet ditt får du se ca 1 gang i uken, ut over det kontakt på telefon. Tenk deg at du må være borte fra hjemmet ditt, i nesten 4 måneder med liten kontakt med familie og venner, den lille kontakten du har er når det passer med besøks tider. Tenke deg at du kommer hjem med 4 babyer som trenger måltider 6 - 7 ganger i døgnet, og at du har kun to armer og mannen din har det samme. Tenk på storesøster som også skal bo i samme hus, og som trenger mamma,   men du har ikke tid til fordi du er opptatt med babyene. Tenk deg at du skal sørge for at alt går rundt, mat, bleier, klær osv, men fortsatt har du bare to armer å fikse alt sammen som skal ordenes.

Jeg kan tenkt disse tankene, men slipper å forholde meg til det, og det gjør de fleste andre også. Datteren min har sagt at hun føler seg privilegert som har blitt mor til 5  Hun har mange ganger sagt hun syntes det er så leit at de fleste forteller henne hvor tøft det skal bli, hvor slitsomt det kommer til å bli, og hvor liten tid hun får til storesøster, med mer. Hun har sagt hun ønsker å ha fokus på hvor mye hun har å glede seg over med 5 barn 

De kommer til  å få hjelp fra Re kommune med tre nattevakter i uka, og en del praktisk hjelp og bistand. Når det gjelder økonomi har jeg skrevet en del om det tidligere. 

Hva er grunnen til at jeg skriver dette? Jo, det er fort gjort å bli misforstått når man skriver, alle skriver på sin måte. Man må tenke at de som leser det som er skrevet, leser det med sine øyne, og ikke er oppe i hodet til den som skriver ( og godt er det). Ting kan snus på og misforstås, eller det kan rett og slett komme helt feil ut. Jeg tenker på min datter og hvordan hun mest sannsynlig har det etter de kommentarene hun har fått. Når vi sier 1 negativ ting til et annet menneske må det gjerne 10 positive tilbakemeldinger til for å veie opp det negative. Jeg jobber veldig etter to metoder, og begge har fokus på å vinkle ting til å tenke positivt. I mitt liv prøve jeg hele tiden å ha fokus på det positive, og prøver å snu de negative tanken som dukker opp.


Tenk positive tanker, 
si positive ord,
gjør positive handlinger
og det positive gror  


Ønsker alle en fin sommerkveld, om du har ferie, eller om du er på jobb, eller hva du enn driver med. Tenk at det du gjøre skal være positivt for deg, og dine omgivelser, gir du av deg selv får du garantert mye tilbake :) 

Kommentarer