Et fantastisk tv program, som berører meg ♥ De tar opp viktige temaer som ofte er tabubelagt, og jeg beundrer de som er med i programmene. De kommer garanter til å gjøre en forskjell for noen mennesker som ser på, og som kjenner seg igjen. Jeg tenker på noen av de temaene de har tatt opp;
Seksuelle overgrep mot barn Mange blir overrasket når de hører at det fortsatt er mange barn som blir utsatt for seksuelle overgrep. Det skjer jo ikke i mitt nærmiljø, og jeg kan aldri tenke meg at jeg kjenner noen som gjør noe sånt. Det er typiske tilbakemeldinger når jeg prater med noen om tema. Jeg leste nylig at de siste 10 - 20 årene er seksuelle overgrep mot mindreårige økt i Norge, det sto også henvist til noen studier, de gikk jeg ikke inn på. De siste årene har jeg lest flere bøker om temaet, det er voksne mennesker som skriver om hva de opplevde som barn. Den ene boken ble jeg så kvalm av at jeg ikke kunne lese mer enn et par sider før jeg måtte ta pause. Jeg merker at temaet engasjerer meg, og jeg har venner som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Det er de som har informert meg om hva det har gjort med dem, og fortalt om prosessen de har vært gjennom for å gå videre i livet. De er mennesker som gjør en fantastisk jobb, og det krever en stor innsats for å komme seg videre, og klare å legge det bak seg.
Rusmisbruker. I Norge har vi mange som ruser seg, og mange som ikke klarer å komme seg ut av sitt rus helvete. De må selv finne ut at nok er nok, og når de er klarer må de ta grep. Utfordringen er at behandlingsplasser sjelden står å venter når den enkelte er klar. Det er stort sett ventetid, og dessverre ofte lang, innen man får plass kan motivasjon ha blitt borte. Jeg har jobbet innen feltet i mange år, og har skrevet oppgaver om temaet. Det som har kommet frem er at de som har klart å slutt ofte har hatt en person i livet som har hatt veldig trua, ofte mer enn den enkelte selv har hatt. Det som også ser ut til å fungere bra for de fleste er å finne noe å gjøre, enten arbeid eller en hobby. Jeg kunne skrevet et kjempelangt innlegg om temaet for det er noe jeg brenner veldig for. Jeg har opp igjennom årene møtt mage flotte mennesker som har ruset seg, de er akkurat som alle andre. De har av ulike grunner havnet ut i noe de ikke viste skulle bli som det ble. Det er ihvertfall tilbakemeldingen jeg har fått. Jeg har tilgode å høre noen sier at jeg er glad jeg begynte å ruse meg. Noen har gitt opp, og sier de aldri kommer til å slutte, og noen har sagt at jeg ønsker å slutte, de kan prøver flere ganger, før eller siden klare de det hvis motivasjonen opprettholdes. Opp igjennom årene har dessverre noen flott unge mennesker som jeg har møtt på min vei, mistet livet på grunn av rusen. For mange år siden møtte jeg en som hadde ruset seg i mange år, men som hadde kommet ut av sitt helvete, han var kommet i jobb, han sa følgende;
Det er en tilfredsstillelse å være en del av maskineriet, og ikke bare grusen.
De ordne har jeg tatt med meg i alle år etter at jeg pratet med denne kloke mannen, han satt ord på noe vi alle bør tenke på. Ser vi på rusmisbruker som grus, og kan vi bare tråkke på dem ? De ligger jo nede allikevel, og er noe av de lavest rangerte i vårt samfunn.
PTSD ( Posttraumatisk stresslidelse) Folk som har vært utsatt for ekstremhendelser får ofte denne diagnosen. Det er flott at det ble tatt opp i Vårt lille land, det er mange som har vært i krigen og ikke fått bearbeidet hva de har vært med på eller opplevd. For mange har det vært et ikke tema, og det har kommet frem at flere har valgt løsninger som rus eller selvmord. Nå har det takk og lov blitt mer fokus enn det var tidligere og jeg tror man har blitt bedre på å fange opp de som kan ha blitt påført PTSD. Det gjelder om de har vært i krigen, eller om det har vært andre typer hendelser. Jeg tror å ha noen å prate med, og noen som kan bistå en til å komme gjennom traumene vil være vesentlig. Noen vil komme seg greit gjennom dette, andre ikke. Vi mennesker er individuelle og reagerer veldig ulikt når det gjelder psykisk helse/ psykisk uhelse.
Døden. Vårt lille land hadde oppe temaet død, da dreide det seg om et lite barn og den prosessen hun og foreldrene sto i. Foreldrene har satt ord på et tema som er vanskelig og de har vært åpne på en måte som ikke jeg noen gang tidligere har opplevd. Det var mange som fulgte far på FB, og hvordan det gikk med datteren. Jeg satt med tårer i øynene når jeg leste om hvordan det gikk, og følte virkelig med familien. Vi skal jo ikke miste barna våre ! .. men når det skjer...Hvordan skal vi klare å takle det ? Dette er noe jeg syntes foreldrene klart å si noe om, det og den prosessen de hadde vært gjennom, og hvordan de måtte ta stilling til ulike utfordringer når det begynte å nærmet seg slutten. Fantastiske mennesker som har klart å sette ord på et vanskelig og viktig tema, mitt i sin sorg over å miste barnet sitt ♥
Det har vært flere spennende temaer i programmet Vårt lille land, blant annet syntes jeg de som hadde adoptert fire søsken fra Brasil virket til å være nydelig mennesker med stort hjerte. Jeg synes det har vært noen tankevekkere, og noe har gjort mer inntrykk enn andre saker, men sånn vil det vel alltid være.
Jeg tenker mer nå enn før, at jeg ikke har kontroll på hva som skjer, og at det er viktig å leve her og nå. De siste årene har jeg opplevd at mange rundt meg både nære, kjente og andre jeg har lest om, har fått kreft hvor utfallet har vært døden. Det har hvert barn, unge, voksen og eldre, og mange døde alt for unge.
Jeg ønsker deg en god uke, og håper du tar valg i ditt liv som er bra for deg. De valgene bør være de som er viktigst for deg. Velger du bort noe du ikke ønsker å prioritere, men du tenker kanskje du burde ha gjort, bør du tenke deg om. Vi kan ofte utsette å gjøre noe, dra på besøk til noen, la være å ring eller annet, og brått kan det være for sent. Personen er ikke lenger blant oss, og da får du aldri gjort om på det valgt du tok. Nok en gang avslutter jeg med ;
CARPE DIEM !
Jeg har skrevet flere innlegg om om psykisk helse, bl.a En dag til ettertanke og Psykisk helse/ psykisk uhelse
He er FB siden til Vårt lille land
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Når du skal kommentere skriv i feltet. Det står kommenter som, har du ingen av nevnte identiteter velger du Anonym. Trykk publiser, da må du bekrefte at du ikke er robot.Trykk så publiser.