Hets av barnevernet ?

Når jeg er alene her på hytta, ja forresten også hjemme, blir jeg mange ganger sittende foran PC`en å lese litt av hvert. Da begynner jeg ofte med noe jeg har lyst til å lese, for så å følge noen linker videre. I dag kom jeg nok en gang innom noe her på nettet som omhandler barnevernet. Det går på hvor ubrukelige de er, at de er maktsyke mennesker, med mer. For tiden leser jeg mange selvbiografier om temaet oppvekst, jeg leser også fagbøker om tilknytningteori, og det å ha trygge voksenpersoner rundt seg, spesielt de første leveårene. Mange av selvbiografiene jeg har lest er det seksuelle misbruk av barn og unge, fysisk og psykisk mishandling, og omsorgssvikt, og det er mennesker i deres nære relasjoner. Mange av dem som skulle vært barnets trygge baser, er de som gjør barnet utrygge. 

I Vestfold har det vært noen stygge saker, og svikt fra ende til annen, også barnevernet. Det at de nå tar et barn for mye bort fra sin foreldre er kanskje ikke så rart. Vet du hva som foregår bak naboene dine sine vegger ? Det vet ikke jeg.......Jeg blir bare mer og mer rystet jo mer jeg leser, og jeg forstår at mange barn ikke har det bra. Det kan foregå i de familiene du minst tror, fasaden dekkes til og hele familien blir på en måte med på det som skjer. Jeg tenker mange ganger at alle blir ofre, noen gange kan jeg se at den som utøver de negative handlingene også er offer. Med det mener jeg at det er mye som går i arv, og det en opplevde som barn, utsetter en sine egne barn for når en selv blir voksen. Nå gjelde det så klart ikke alle, kanskje de færreste ?, for det er mange som klare å ta tak i livet sitt og bearbeide de vonde traumene. 

Tenk deg følgende; Datteren din har gjort det bra på skolen, og har fått seg jobb. Hun blir forelsket og gifter seg med en mann du syntes er verdig din datter. De får barn sammen, det går noen år, og plutselig kjenner du ikke igjen ditt eget barn. Datteren din har blitt en skygge av seg selv. Hva hadde du tenkt da ? Antagelig akkurat som de fleste ville gjort....Nå ser du sliten ut, er det mye på jobben ? .....Er det mye med barna ? og andre vanlige spørsmål. Tenk deg da at din datter sier at alt er bra, ville du roet deg ned ? Antageligvis ville du det, og tenkt at det går seg til. Jeg regner med at de fleste tenker på denne måten, og det er sånn det bør være. Derimot, hvis det ikke er noen bedring, din datter klarer ikke å komme seg videre, og du kjenner henne mindre og mindre. Hva ville du da gjort ? Det samme som sist,....Eller ville du gått mer i dybden ? Begynt å spørre henne om hvordan det er hjemme ? Er det bra med deg og mannen ? med mer. Hva du hadde gjort,......er det kun du som vet. Det er mange som ikke gjør noe, og det viser seg i ettertid at datter/ sønn har hatt et helvete. Når det avdekkes hva som har foregått, så vet du antageligvis at du viste noe du kanskje burde tatt tak i.....(Så klart kunne dette eksemplet også omhandlet noe somatisk som burde vært sjekket ut). 

Skal vi da sitte å kritisere et barnevern, som jeg mener har en av de viktigste jobbe i samfunnet vårt, det å ta vare på barna som blir utsatt for omsorgssvikt. Det har vært mye rare historier, og barnevernet har bommet i flere saker. Det er noe alle vet, men det er for mange som aldri bli fanget opp......Hva med alle dem ? Skal de bli voksene som blir psykisk syke, eller voksene som lever et liv i skyld og skam for oppveksten de er blitt påført. 

For noen år tilbake var jeg på kurs, da var ADHD i vinden. En psykolog, anerkjent innenfor faget, sa at ADHD kan være.........; fysiske, psykiske og seksuelle misbruk eller det kan være omsorgsvikt i oppvekst. Det gir samme symptomer om en person som har ADHD, rastløshet, konsentrasjonsproblemer, dårlig impulskontroll med mer. Hva vet vi om de barna som blir utsatt for omsorgssvikt dag ut og dag inn ?......Dessverre alt for lite. Det at mange velger å skrive selvbiografier, om hvordan oppvekst har vært og hva de har vært påført. Det kan gjøre at vi som ikke har vært utsatt for disse ting, kan få en forståelse for at det foregår mer i de tusen hjem enn det vi har vist til nå. Takk og lov er det mange som velger å stå frem med sin historie.   

Som jeg skrev over leser jeg for tiden kombinert fagbøker og selvbiografier. Akkurat nå er det to jeg har med i helgen, som jeg regner med å lese ferdig. Den ene heter Mentaliseringsboken, den andre er Sigrid Beate Edvardsen sin bok ; pappas prinsesse. 

Boken til Sigrid Beate gjør dypt inntrykk på meg, som jeg skiver så har jeg lest mange selvbiografier, men det er første gang jeg leser om historien til en person jeg kjenner. Jeg kjenner henne vel ikke, men vet godt hvem hun og de fleste i hennes familie, og jeg hilser når jeg møter henne. Jeg har alltid syntes Sigrid Beate har vært en flott jente, og jeg syntes ikke inntrykket jeg får når jeg leser boken er noe dårligere, hun virker til å være en flott dame. Dette berører meg, og når jeg leser de selvbiografiene jeg velger å lese sitter tåren løst, og jeg trenger pauser, det er da fagbøkene kommer inn. 

Det er lov til å bry seg om, men vi må alle være varsomme. Det er mye som gjør at barn blir tause, ender atferd og plutselig er helt annerledes enn de var tidlige. Jeg tenker at det er ihvertfall greit å stille åpne spørsmål ute å lede i en eller annen retning. Kan et barn unngå å bli utsatt for traumer er det vel verdt at barnevernet får gjøre sin jobb. Jeg heier på et barnevern som gjør så godt de kan i de aller fleste saker :) Så klart bommer de, men utfallet av å ikke gjøre noe er mye av det jeg leser om for tiden. Det handler om voksne mennesker med masse traumer, og som har fått mange utfordringer som voksne. Det har skjedd fordi ingen tok ta i dem når de var barn.

På bakgrunn av det jeg har skrevet i dag.....Er det greit å hetse barnevernet ? 

Til slutt noen ord jeg fant på siterte sitater; 

" Livet er et sted man får juling, og barndommen er en tilværelse ingen kommer ut av

 uten både arr, skrammer og et og annet åpent sår ". 

 Anne Holt 

Jeg har skrevet en side som jeg har kaldt Misbruk av makt, den omhandler noe av det samme jeg har skrevet om i dag.