2. 11 eller (f)aen i (h)elvete

Når jeg var veldig ung nektet jeg å banne, jeg husker vi skulle ha en sånn kveld med skuespill/ underholdning for foreldrene våre. Jeg tenker det var rundt fjerde klasse, og flere av gutta i klassen skulle ha noen av oss jentene til å banne. Det var flere som sa ordene de kom med faen, jævlig, helvete...og ord jeg ikke kommer på i farta. Vi satt på utsiden av klasserommet før vi skulle inn, og de ga seg ikke. Jeg holdt på mitt, og nektet å si ordene. Til slutt sa de at hvis jeg ikke bannet var det fordi jeg var kristen.....så da så ;) De ga seg tilslutt ;) Jeg har alltid vært sta, og har jeg bestemt meg for noe så rokker jeg ikke på det.....Så klart gjøre jeg det, men ......det er viktig å holde på det en tror på.   

Hva er grunnen til at jeg husker akkurat dette i dag ? Jo, datoen, det var vel det jeg kunne strekke meg til som var det nærmeste jeg kom å banne. Etterhvert begynte jeg å banne, og tok igjen for det jeg nektet for når jeg var yngre. Det har vært noen kraftsalver opp igjennom årene, men har roet det betraktelig ned  Nå kommer det et uttrykk som faen eller helvete eller de to i kombinasjon hvis jeg slår meg, ellers er det skjeden jeg banner. Herregud, brukte jeg ofte før for meg er ikke det i negativt, for andre er det støtende. Derfor har jeg prøvd å slutte å si det, men fortsatt detter det ut noen ganger, uten at jeg tenker meg om. 

Så hva er banneord ? Bruker vi det kun for å uttrykke følelser eller bruker vi det for å fornærme andre ? Jeg tenker det er litt begge deler, og siden vi ikke legger det samme i ordet, kan det bli fornærmende for den en kommuniserer med. 

Ordets betydning og ordets kraft/ makt som er med på å påvirke oss. I dagens samfunn kan vi si omtrent hva vi vil, og det er greit. Så tenker jeg..., Er det greit ? Ja til noe og nei til noe annet, tenker jeg. Kaller du noen fitte, kødd, jævel eller annet så bør det være avklart om det er skjellsord eller dagligdags omtale. Det er mange som blir mobbet, både barn, unge og voksen, og ord er fortsatt viktige i den sammenhengen. Forstår vi hverandre og skjønner vi hva som ligger bak ordene vi bruker ?  

For meg var det mange ord som jeg reagerte på, som nå har blitt tatt inn i dagligtalen, noen ganger får jeg grøssninger når jeg hører noen ord som brukes. Da tenker jeg....Lillian, nå har du blitt gammal ;) Verre er det når jeg prestere å få sagt ett av de ordene selv. Jeg husker for mange år siden at ordet kødda....som ikke vi brukte, ble sagt av ei dame. Jeg så ut som et spørsmålstegn når hu sa det ordet. Vi snakket om ord, ordets betydning og hvordan ord er kultur, og relatert til bosted og miljø. Bare tenke på forskjellen på landsdelene våre, jeg kjenner flere hærlige mennesker fra Nord, de legger ikke noe mellom, og bruker mer kraftuttrykk enn de fleste. 

Jeg har alltid hatt sans for kraftuttrykk for å få frem en følelse eller bruke det i en fortelling , mens banneord for å støte eller fornærme andre tar jeg avstand fra. Problemet for meg i dag er at jeg ikke lenger vet hva som er banneord eller ei, for jeg følger ikke med i tiden. 

Jeg kaller min Kjære dust og idiot når han fortjener det....:) For et års tid siden fikk jeg høre at sånn går det ikke an å omtale mannen sin. Nei vel....jeg gjøre det fortsatt jeg, og han vet hva jeg mener, og det har blitt vår lille greie. Jeg kan skjønne folk som ikke kjenner oss, det kan høres spesielt ut, og de forstår ikke eller vet ikke hva det er snakk om ;) Respekten og kjærligheten vi har til hverandre, og glimt i øyet, er det ikke sikkert de ser. 

Håper du tenker hvordan du omtaler andre, og hvordan du selv liker å bli omtalt. Ord har en kraft , og det påvirker oss uansett om vi vil eller ikke.

Jeg hørte om dette temaet på radioen her om dagen, så det er ikke bare meg....Da var det en som sa at dagen i dag er det lov til å gå rundt å nesten banne, eller det kan høres sånn ut. Ønsker deg en fin dag om du banner eller ei...