Utfordringer når en får trillinger eller firlinger

For noen måneder siden leste jeg en artikkel om nybakte trillingforeldre, det gikk på usikkerheten om hvordan de skulle få hverdagen til å gå rundt. Dette er ikke unikt. Når en får flere barn på en gang er det mye som er usikkert. Hvordan vil det gå med barna, overlever de ? Trenger de mye starthjelp ? Hvor lenge må de være på sykehuset ? og mange flere spørsmål som sjelden kan besvares. I tillegg må de begynne å tenke på hvordan de skal få det til å gå rundt hjemme. De vet ikke hva de får av bistand fra det offentlige, økonomi er veldig usikkert, og mye mer som ikke tenkes på til daglig. Dette er dessverre ikke nytt, men det er klart jeg har fulgt mer med etter at jeg selv ble mormor til firlinger. Jeg linker til en artikkel som ble publisert i går; Trillingforeldre får lite hjelp

Jeg har lest om trillingforelder som stort sett ikke får noe hjelp. Hjelpen fra det offentlige er avhengig av om kommunen ønsker å bidra. Så det kan være stor forskjell fra kommune til kommune. 

Siden firlingene kom til verden for snart to år siden, har det vært kommentarer som gjenspeiler hva en del folk tenker; 

• De må få mye hjelp, både praktisk og økonomisk (kjente og ukjente tror det) 
• De burde klare seg greit når begge to er hjemme. ( Mange tror at de får mye mer enn hva det offentlig dekker som er; 5 ukers ekstra permisjon pr ekstra barn. Trillinger 10 uker ekstra og firlinger 15 uker ekstra, etter det skal den ene klare seg alene) 
• De har jo fått så mye, klær, bleier, utstyr med mer (De som får trillinger eller firlinger får gaver fra ulike leverandører som har baby og barne utstyr) 
• De burde jo fint klare å være alene med fire på dagen. Det er vel ikke verre enn å være dagmamma eller å jobbe i barnehage. ( Hadde de vært i barnehage så hadde det vært 1.5 voksen på de fire til de er 3 år) 

Jeg har møtt mange flott mennesker og fått veldig mange forskjellige kommentarer fra kjente og ukjente, noe jeg setter enormt pris på : ) Det er så deilig å få positive og hyggelige tilbakemeldinger, når vi kommer inn på at jeg er mormor til firlinger :) Det er mange som har sagt at de forstår at dette blir en stor jobb i mange år fremover. Jeg tror nok at folk tenker at de kan forstå, men.....nei.......jeg tror ingen kan forstå. Da må du selv ha fått trillinger/ firlinger og gjerne ha en storesøsken fra før, hvis du skal skjønne hvordan det er. Jeg har vært veldig mye hos datter med familie, og jeg kan ikke forstå hvordan de har det. Grunnen er at jeg kan dra hjem når jeg vil. I tillegg kan jeg låne en, to, tre, fire eller alle fem innimellom, men da kan jeg levere de igjen etter noen time eller dager. Jeg står ikke i det 24 timer 7 dager i uka, og derfor kan jeg ikke forstå hvordan dette egentlig er. Jeg har vært mye sliten, men jeg kan få hentet meg inn igjen når jeg har behov. 

Det er kommunen som avgjør hvor mye hjelp den enkelte får. Datter med familie har fått en del hjelp, og så klart har familie og venner stilt opp veldig mye. Hjelpen de først fikk var to dager og to til tre netter i uken. Firlingen var født to måneder før termin, og de skulle ha mat hver tredje time gjennom hele døgnet. Vi fikk også beskjed fra nyfødtintensiven at det var viktig med masse kroppskontakt med premature barn.  Etterhvert og når kommunen så det ikke gikk, fikk de noe mer hjelp på dagen, og noe mer på natten i perioder, for så å trappe ned igjen. All hjelp på dagtid ble borte når firlingene var ett år, mens det ble videreført noe nattevakter til januar i år. De har betalt for tjenestene de har fått fra kommunen etter takster som foreligger, og summen har vært den samme om det har kommet folk eller ikke.  Barnevernet dekker avlastning til firlingene en helg i måneden, noe vi alle syntes er veldig bra.  

Utfordringen har hele tiden gått på at det har vært lite forutsigbart, når kommer det folk og når kommer det ikke, og når blir all bistand trappet ned, eller helt borte. I denne saken som jeg kjenner godt, syntes jeg det har hvert veldig mye som har vært uforutsigbart, og det går mye på saksbehandling. Jeg skal ikke gå inn på noe av det her, for det bør tas med rette instans. Jeg mener at forutsigbarhet er viktig i forhold til helsa. Når du får flere barn på en gang, blir livet snudd på hodet. Det blir mange endringer i livet, i artikkelen jeg lenker til i dag ble det nevnt at de muligens måtte flytte for det var ikke plass i huset, og de måtte ha større bil. Det er de store praktiske utfordringene, etterhvert dukke mange av de små praktiske utfordringen opp, som en ikke tenker på til daglig. 

Den praksis som er nå bør endres politisk fra øverste hold, så det ikke er opp til hver enkelt kommunen å bestemme hvor mye bistand som gis. Jeg er redd for at det vil gå mange år før det vil skje, men jo flere som jobber opp i mot politikere jo bedre. Jeg syntes det er veldig rart, at kommunene ikke tenker mer forebygging, men heller tenker brannslukking. Da mener jeg i mange saker, og ikke bare det jeg har skrevet om i dag. 

Er du småbarnsforeldre med flere barn, og syntes du har det tøft. Ikke vær redd for å spørre naboer, bekjente og venner om hjelp. Hvis en velger å spørre, er mitt inntrykk at mange gjerne vil hjelpe til, men de kommer ikke uten å bli spurt. Jeg heier på dere alle, og håper dere klarer å få det til å gå rundt, uten å bli totalt utslitte. Det er mye gleder og mye positivt, men det kan være vanskelig å se i en hektisk hverdag.


Det å få flere barn på en gang er unikt og spesielt :) Vi som besteforeldre føler oss takknemlige og er veldig glade for at det går bra med barnebarn, firlingene og storesøster. Jeg tenker veldig ofte ;

Vi er heldige vi !