Cinque Terre, Italia 16.06 - 18.06.15 - Del II

Onsdag 17 juni, vi hadde ikke bestemt oss for hva vi ville gjøre, så etter frokost var det å planlegge og lese om de forskjellige byene i Cinque Terre. Etterhvert bestemte vi oss for å gå fra Riomaggiore til Manarola, langs vannet på strekningen som kalles Kjærlighetsstien. Vi var på togstasjonen tidlig, og her var det nesten folketomt, i motsetning til dagen før hvor det var kaos hvor enn vi var. Vi tok tog fra Monterosso til Riomaggiore. Når du tar tog i Italia må du vær obs på å stemple billetten, ellers er den ikke gyldig. Vi kjøpte alltid billettene på automatene, og det gikk veldig fint. Vi måtte også gjennom en billettkontroll et av stedene vi var, så der greit å ha alt i orden. Det hjelper ikke å si at en ikke forstår, en får bot om en ikke har gyldig billett. 

  

Fremme i Riomaggiore gikk vi dit Kjærlighetsstien starter, men da vi kom frem viste det seg at denne strekningen var stengt. Vi hadde bryllupsdag, så det var en av grunnene til at vi hadde lyst til å gå Kjærlighetsstien nettopp denne dagen. 

 

Vi valgte å sette oss på nærmeste restaurant for å sjekke hva vi hadde lyst til, siden det ikke ble som planlangt. Det var bare å sjekke kart og finne ut av hvor ruta over fjellet gikk. 

 

Før vi skulle gå videre til Manarola ville vi se mer av Riomaggiore. Vi hadde sett fra sjøsiden at det var noen hus der vi gikk av toget, og mange hus der båten la inntil. Vi gikk på kryss og tvers begge steder, og fikk se mange flotte hus, plasser med mer. Her kommer en haug med bilder fra Riomaggiore.

Så var vi tilbake ved togstasjonen, og da passet det med lunsj før vi satte kursen mot Manarola.

Vi skulle gå, men da ble vi brått usikker på hvor veien over fjellet gikk fra Riomaggiore til Manarola, vi gikk opp og ned noen ganger og litt hit og dit. Til slutt valgte vi en vei opp som vi trodde kunne være korrekt, det var en haug med trapper opp, torner og kratt, vi skjønte ganske snart at vi hadde gått feil. Der vi gikk var det veldig fint, så sånn sett er jeg fornøyd med at vi gikk feil. 

 

 

 

Vi måtte tilbake til utgangspunktet, men fra toppen der vi hadde vært så vi dit hvor vi trodde stien gikk. Kom frem til følgende skilt så da viste vi at nå er vi på rett vei.

Da var det bare å begynne å gå turen fra Riomaggiore til Manarola, det ble en fin tur, men det var bratt og mye trapper både oppover og nedover. Lurt med gode sko hvis en skal ta denne turen. 

 

 

 

Det bar oppover et langt stykke, det var skilting flere steder underveis, så vi klarte å unngå flere bommerter på hvor vi skulle gå. 

 

Etterhvert begynte det å flate ut, og vi gikk og nøt en fantastisk utsikt på både tilbakelagt strekning og mot målet for turen. 

 

 

 

 

 

Så begynte det å gå nedover

 

 

 

Etter å ha gått i ca 45 minutter var vi fremme i Manarola. Vi bestemte oss for å bruke tid her også før vi skulle videre. 

 

 

 

 

Vi ble i Manarola noen timer og fikk gått på kryss og tvers å kikka. Vi syntes det var fint i Manarola og det var ikke så mye mennesker der som det var i Riomaggiore. 

Etter å ha vært en stund i Manarola tok vi tog videre til Vernezzia hvor vi også var et par timer.

Da klokka nærma seg 18 var vi tilbake i Monterosso, fortsatt var det nydelig vær så vi gikk på hotellet og skifta. Gikk en tur ned på stranda og bada, det var aldeles nydelig. Vi avsluttet kvelden med middag på restauranten i nærheten av hotellet. Ikke helt vellykket, vi bestilte forrett og det var greit, men jeg ble i grunnen mett. Vi ble sittende over en time å vente på hovedretten, og når den kom og klokka var over 22 orka jeg rett og slett ikke å spise, min Kjære var mer høflig enn jeg var. Så han spiste opp sin mat. Det som var spesielt var han bestilte biff, og da måtte alt tilbehøret bestilles utenom og det var ikke vi klar over. Så et tips, sjekk hva som blir servert ved siden av det du bestiller så du ikke sitter der uten grønnsaker, salat, poteter og saus. 

Vi syntes det hadde vært en minnerik dag, og vi syntes vi hadde sett og opplevd mye av Cinque Terre. Vi hadde vært på farten i over syv timer, og mye av tiden hadde gått med på å se på bygninger, utsikt, livet og alt som skjer når det er så mye mennesker på samme sted. Vi snakket at siden vi skulle videre allerede dagen etter, måtte vi utnytte dagen maksimalt før vi dro videre til Lucca.