Gjeninnføring av husmorvikar ?

Jeg var i går inne på NRK nyheter sin side og leste om en familie som fikk trillinger i år, de hadde fra før en storebror på 2 år. Her kan du lese mer, overskriften  er; Vil ha sovehjelp til syke og slitne småbarnsforeldre 

Det ble delt på FB og da kom positive og negative kommenterer og flere mente; 

Folk får barn og da må de selv ta ansvar for barna. 
Folk får senke listen litt og ikke være så opptatt av seg selv og karrière. 

" Velger en å bli foreldre så er en det. Så vanskelig er det da ikke. Tilpasning og logistikk er på sin plass. Få ikke flere barn en en kan tåle. Er ikke bare å fø på og mene at andre skal ta jobben, har ikke hørt på maken....Bare for å ha nevnt det; er det tilfeller av alvorlig sykdom, ol har en krav på hjemmehjelp"....... Svar på dette var ....." De har ikke valgt å få tre barn på en gang".... da kom kontra svar fra samme person ...." De er TO stykker .....rart at andre får det til....

Det ble som vanlig at folk sammenligner det å ha flerlinger kontra det å ha tre eller fire barn under 4 år. Dette kan ikke sammenlignes ! I saken som ble presentert her var det 3 babyer og 1 barn på 2 år, og det er barn som skal ha mye stell, hyppige måltider og annet. Alder blir til hjelp i disse familiene, og det er fra de blir født til de er 1.5 - 2 år de har aller mest behov for bistand. Etter det klarer de seg stort sett selv, noe også de fleste mennesker ønsker å gjøre.  

Jeg har engasjert meg i dette, etter at jeg ble mormor til firlinger i 2013. Når det kommer flerlinger er det ingen automatikk i å få bistand fra det offentlige. På sykehusene fikk de hjelp til å søke, og sosionomene var tydelig på hva slags bistand de hadde behov for. Det samme var andre som jobbet rundt familien, både de som jobbet på spesialist nivå og innad i kommunen. De som jobbet hos familien tilbakemelde at det var behov for hjelp, for å få hverdagen til å gå rundt. De tilbakemeldingen som ble gitt kommunen, ble ikke fulgt, selv om noe gikk på omfordeling av timer som allerede var innvilget.  

De kom hjem fra sykehuset med 4 premature babyer som var under to måneder, i tillegg hadde de storesøster på 2.5 år.  I starten fikk de en del bistand, men ikke det som var blitt anbefalt. I et hus med fire babyer, en storesøster og og to voksne skal det litt til for å få alt til å gå rundt, tenk bare den haugen med klesvask. Firlingene skulle ha mat hver tredje time gjennom hele døgnet i flere måneder. Det var sterilisering av flasker, og annet. Det var matlaging og andre praktiske gjøremål som også måtte gjøres. Når det skulle prioriteres var ikke lett å finne ut av. Skulle det prioriteres når barna sov ? eller skulle en da prøve å sove for å hente seg inn ? Det var vanskelig å få tid til å prioritere, og barnas behov kunne ikke velges bort. Det var spesielt på ettermiddager/ kvelder det ble tøft, da kom storesøster hjem fra barnehagen og var sliten og ønsket kontakt med en av foreldrene. Det var på ettermiddag/ kveld det var mest hyl og grin fra de fire små. En av firlingene måtte bæres for at han skulle roe seg, og det var gjerne både en og to timer hver ettermiddag/ kveld. Premature barn skal ha mye kroppskontakt, og de senere årene har det vært mye fokus på viktigheten av kontakt mellom baby og trygghets person. Tilknyttingsteorien og Mentalisering går mye igjen i forhold til barneoppdragelse og mangel på sådan. 

Da firlingene kom hjem forandret livet seg for vår del, nesten alle ledig tid ble brukt hos barnebarna. Jeg fikk flere av mine venninner til å bistå, spesielt når foreldrene var syke, og skulle holde seg unna babyene. Da de kuttet ut hyppige måltider og de kunne legges i 18.30 - 19 tiden, ble det en helt annerledes. Vi kunne dra hjem eller bistå med praktiske ting. Foreldrene fikk noe timer til å ta en sjau, gå tur, slappe av eller hva som var behov. Da firlingene passerte 1.5 år ble det mye mindre behov for hjelp. De gangene vi er mye hos de nå, er når det har vært sykdom. Fortsatt bistår vi en del, men nå kan vi tillate oss å være besteforeldre. Det har tatt på krefter og spesielt deres første leveår, da tenkte jeg mange ganger .....nå klarer jeg ikke mer. Da var det bare å gå på en stund til, og  satse på at jeg snart kunne få hente meg.    

Jeg må si at det er fantastisk å være mormor til firlinger og storesøster, og jeg ville ikke byttet det bort for alt i verden. Samtidig ser jeg i ettertid at det hadde vært bedre å fått noe mer bistand fra andre i perioder, så ikke vi hadde blitt helt utslitte. Jeg tror ikke det er snakk om å få mye fra det offentlige, men litt ekstra i perioder hvor forelderen er i ferd med å gå dukken. Det å ivareta barna er fokuset, og for å få til det må foreldrene ivareta seg selv. Mangel på søvn er noe som går igjen, og gjør det utfordrende å mestre hverdagen. Jeg tenker ved å gjeninnføre husmorvikar kan dette løses for forelder som trenger bistand i perioder. I denne saken dreide det seg om å bistå slitne flerlingforelder, men det kommer også andre til nytte hvis denne ordningen gjeninnføres. Jeg er ikke redd for at dette blir utnyttet, for dette blir behovsprøvd. Da blir det til de som trenger det, og ikke til de som ikke klarer å ta varer på barna sine, eller de som kun er opptatt av seg selv og karrière. Da får barnevern eller andre komme inn.  

Jeg heier på deg, uansett hvor mange barn du har eller om du har flerligner og storesøsken. Husk at tiden vil være til hjelp, barna vokser og vil mestre mer selv. Når jeg i dag kommer til min datter og svigersønn kommer fem barn i full fart og roper mormor i kor. Jeg får masse klemmer og det er mye kos. Alt som har vært av slit og strev har jeg lagt bak meg, og det er godt å se hvor mye bedre det går nå. 

Ha en fin dag, om du klare alt selv eller om du har behov for bistand av noen slag. Det er det bare du som vet, og det er ikke noe nederlag å be om bistand. Tvert imot kan det være en styrke å be om hjelp for å klare å mestre livet. Det er mye god jobbing i å tenke forebygging.......så derfor sier jeg ja til å gjeninnføre husmorvikar. 

Det har vært mye positiv omtale av husmorvikarer i kommentarfeltet, og jeg tenker de gjør en fantastisk jobb. Avslutter med noe jeg tenker alle bør ta med seg............

Å være et medmenneske 
er å være til stede for en annen person.



Kommentarer