Det koster mye å gjøre lite

Jeg har slitt mye den senere tiden, mer enn jeg er villig til å innrømme, både til andre og til meg selv. Kroppen er ikke på lag med meg, og det har vært en knalltøff periode. Det verker, jeg er tom for energi, men jeg prøver å ha fokus på at det bli bedre. Flere jeg har pratet med, som har fibromyalgi, sier det har vært ille, men at årstiden vi når går inn i vil hjelpe. Så jeg regner med at vi går mot bedre tider i forhold til verking i kroppen.  

Når det gjelder energien så er det et annet kapittel, jeg vet ikke lenger hva jeg tåler. De dagene jeg er på jobb får jeg mye impulser og har stort fokus på det jeg holder på med. Jeg prater med kolleger, og har nok å gjøre i løpet av dagen. Dette både gir og tapper for energi, men jeg ville ikke hvert det foruten. Etter å ha vært på jobb i 4.5 til 5 timer, er jeg mer sliten enn jeg vil innrømme. Det er da det er kunsten å komme seg hjem for å få ro i hode. Velger jeg å dra å handle eller gjøre andre avtaler, er ikke det så heldig. Dette er helt klart min største utfordring. Jeg som alltid har hatt mange baller i luften, må nå gjøre en ting av gangen og i et annet tempo enn jeg er vant til. Selv om jeg kjenner jeg begynner å bli sliten, velger jeg å gjennomføre det jeg har satt meg fore. Jeg har fått anbefalt at jeg må sette grenser og ikke gjøre mer enn jeg har energi til. Jeg må jobbe med å finne ut hva jeg tåler, for jeg skjønner ikke hvor lite som skal til før jeg er helt tappet. 

Det går på å kjenne etter og sette grenser, men det vet jeg nesten ikke hva er. Denne uken så langt har vært bra, men også helt elendig. Tirsdag var første dag etter påske, jeg var på jobb i fem timer, klipte meg etter jobb og dro hjem å slappet av. Hentet ei venninne på toget og vi tok en matbit, det ble ikke sent, men totalt ble det mange timer på farten med mye inntrykk. Onsdag startet med møte på morgenen, etter det dro jeg på jobb, og de siste to timene var det møte hvor jeg var veldig engasjert. Jeg merket når jeg kjørte hjem at dette ikke var så lurt. Vel hjemme var det ikke mer å gå på, og det var sofa resten av den dagen. I går hadde jeg planer om å gjøre husarbeid, det ble heller dårlig. Jeg valgte å gå en tur, men måte nedjustere i forhold til hva jeg hadde tenkt. Det ble mye kortere tur enn planlagt, men alt for lang for jeg klarte nesten ikke å gå den siste delen hjem. Måtte legge meg på sofaen for å hente meg inn. Jeg klarte etterhvert å motivere meg til å dra på butikken for å få handle. Det ble også en prøvelse i går, og jeg burde ikke gjort det. Dagen i går var en dritt dag...........Jeg ser mer ett mønster, om jeg presser meg mer enn jeg bør en dag eller to, kommer det som regel en reaksjon. Jeg ønsker ikke dette som noen fasit, men mer som en informasjon til meg selv så jeg forhåpentligvis kan klare å sette grenser for å slippe å havne en hel dag på sofaen. 

Jeg har tenkt en del på dette den senere tiden, for jeg ønsker å finne ut hvordan jeg kan fungere best mulig i min hverdag. Jeg vil jobbe, men jeg vil også fungere. Jeg må lære meg hvordan jeg kan finne den gode balanse, så jeg ikke blir helt tappet for energi. 

I dag er en ny dag og nye muligheter. Jeg kjenner formen er bedre i dag, og jeg har mer energi. Jeg har noen planer om hva jeg skal gjøre, men jeg skal være forsiktig....for.....det koster mye å gjøre lite. 

Ha en fin fredag, om du er på jobb eller om du er ute og nyter våren. Det er bare jeg som kan finne ut hva som er bra for meg, og hvordan jeg skal takle mine utfordringer. På lik linje som du kan gjøre det for deg. 

Avslutter med noen ord av Bernice Johnson Reagon; 

Det er ikke meningen at livets utfordringer skal lamme deg, 

det er meningen de skal hjelpe deg å oppdage hvem du er.