Tur til Gråfjell 1466 moh 03.08.16

Vi har gått flere turer til Gråfjell både sommer, høst og vinter, og det er den høyeste av toppen i området. De gangene vi har gått dit på beina har vi aldri fulgt løyper, og har av den grunn havnet forskjellige steder hver gang. Denne gangen bestemte vi oss for å kjøre til Tempelseter og ta utgangspunkt derifra. Vi gikk fra parkeringen og oppover grusveien over brua. 

Videre fulgte vi rød T og blåmerkede løyper frem til Raudmyra, og hadde planer om å ta det vi trodde var korteste veien til Gråfjell. 

Vi passerte Raudmyra og fulgte merka løype, ikke lenge etter Raudmyra forsvant blåmerkede løyper, for den går til Ranten. Vi stoppet for å spise lunsj og ble enige om å følge merket løype en stund til for å se om den etterhvert skrådde over. Det gjorde den ikke, så nok en gang havna vi langt fra den korteste løypa til Gråfjell. Jeg tror det lønner seg å skrå over rett etter Ranten, og følge staurer / skiløypa, det skal testes ut neste gang.

Det ble en omvei, men det gjorde ikke noe. Vi liker å gå utenom stier og syntes alltid det er spennende å se hvor vi havner. Etterhvert kom vi oss inn på stien og begynte å nærme oss toppen.

Plutselig bjeffer Luna til, og vi snur oss for å se hva det er hun reagerer på. Under oss, der hvor vi akkurat har gått, kommer en flokk med reinsdyr.

Min Kjære tok med seg Luna så hun ikke så dyra, og jeg snek meg nærmere for å prøve å få tatt bilder. Vindretningen var helt perfekt, så de merket ikke meg, men de ble skremt av noen og forsvant tilbake der de kom fra.

Så begynte flokken å komme mot der jeg satt, før de på nytt ble skremt og delte seg.

To kom rett mot meg. De var under 10 meter fra der jeg satt før de stoppet, snudde og forsvant. Flokken var igjen samlet og de forsvant avgårde.

Etter denne flotte naturopplevelsen gikk jeg etter min Kjære og Luna, og vi gikk siste stykket opp til Gråfjell.

Etter å ha tatt litt å drikke og en kvikklunsj, skrevet i boka og tatt bilder, ble vi enige om å begynne å gå ned samme vei som vi gikk opp. Vi gikk ikke langt før vi skrådde og gikk vekk fra stien og nedover  mot Donkelitjenn. Derifra fulgte vi stien til Neverfanttjenn, Vesletjenn og Istjenn, for så å følge veien ned til Tempelseter.

Vi kunne fulgt stien tilbake til Raudmyra, men vi foretrekker å gå runder eller ulike veier. Vi var på farten i nesten 6 timer, vi hadde en god lunsjstopp og en lengre stopp for å ta bilder av reinsdyra. Fortsatt vet vi ikke hvor lang tid det tar å gå korteste veien fra Tempelseter til Gråfjell, for vi har ennå til gode å gå rett på. Vi var fornøyd med nok en fantastisk fjelltur i Sigdal og Eggedal.