Hvordan leve livet når det ikke lenger er som det var ?

Hverdagen er for de fleste godt i gang etter jul og nyttår. For min del har jeg fortsatt pause fra jobb, men jeg satser på å komme igang med noe om ikke alt for lenge. Det er viktig for meg å være i aktivitet og jeg jobber med det jeg ønsker å få mer av. I fjor gjorde jeg nesten ingen avtaler, og det var ekstra utfordrende hvis det var tidlig eller etter kl 17....Det å be noen til oss var nesten umulig, da måtte jeg helst invitere samme dag. Det å si ja til invitasjon til bursdag, turer eller annet var vanskelig, og jeg sa ofte nei. Dette har jeg måttet gjøre noe med !!! For det ble etterhvert mest behagelig å være hjemme alene, og unngå alt av avtaler. Fortsatt trenger jeg rettrettmulighet når jeg skal noe, men det gjelder å finne en middelvei. Jeg kan ikke lenger la vær å utfordre meg, for jeg ønsker å fungere bedre i mitt liv. Jeg har bestemt at dette året skal bli et godt år, sammenlignet med fjoråret. Rett over nyttår var jeg alene på hytta, jeg ble sittende å reflektere over året som var gått, og hva som er viktig for meg. Da ble jeg veldig bevist på hvor begredelig 2016 hadde vært. 

Når det er noe som ikke fungere er det viktig å bli bevist på hva det dreier seg om, for...... 

Det som er meg bevist kan jeg gjøre noe med 

Det som er meg ubevist kan gjøre noe med meg. 

(Whitemor)

Da jeg satt å reflekterte over fjoråret,  tenkte jeg at det hadde vært et bra år. Jeg hadde gjort mye av det jeg hadde håpet på i løpet av året, og det er jeg godt fornøyd med. Det jeg ikke er fornøyd med er når jeg forsto at jeg nesten ikke har vært sammen med andre mennesker, og at jeg skygga banen for det meste. Jeg tror grunnen er at jeg hadde behov for å skjerme meg, formen var helt elendig og jeg forsto ikke hva som skjedde med meg. En dag kunne jeg kommunisere greit, neste dag klarte jeg ikke å få frem ord, plutselig ble jeg helt tappet for energi og jeg måtte dra hjem. Jeg tenker det har å gjøre med de forskjellige utfordringer jeg har; overgangsalder, fibromyalgi, grense til lavt stoffskifte, søvn er veldig variabel, alt dette påvirker i forhold til å holde energien oppe. Det å bli bevist på hva som skjer fysisk og psykisk er viktig, for da er det lettere å forholde seg til. Jeg skriver en del, kall det dagbok, og jobber hele tiden med å gjøre det som er bra for meg. Det gjelder kost, aktivitet, trening med mer. 

Noe av det viktigste jeg kan gjøre er å regne god til, og lage meg mulighet til å ta en time out når jeg har behov. Stress er det som påvirker meg aller mest, og opplever jeg å bli stresset, skjærer alt seg.... og da mener jeg alt ! Jeg får til mye og det er hva jeg ønsker å ha fokus på. Der jeg er trygg, og når jeg er sammen de som forstår meg, syntes jeg det går greit uavhengig av dagsform. Det har så klart med at jeg da vet jeg har retrettmulighet, og jeg kan ta en time out om jeg har behov.  

Jeg har kommet igang med litt forskjellig etter nyttår, men det jeg er mest fornøyd med er at jeg har utfordret meg og vært mer sosial de siste ukene enn jeg har vært på lenge. Jeg har igjen begynt å prate med de jeg møter. Det er jo så koselig å prate med folk både kjente og ukjente :) Jeg har savnet dette mye mer enn jeg har vært villig til å innrømme. Fortsatt må jeg passe meg, for plutselig kommer en periode med lav energi og alt blir utfordrende. Det at jeg har gjort meg mange erfaringer og vet hva jeg må ta hensyn til, gjør at jeg aksepterer på en annen måte at det kommer dårlige dager. De dagene må jeg sette mer grenser for meg selv og klare jeg det, kommer jeg raskere tilbake.

Det å få livet snudd på hodet er ganske så rart, og jeg trodde ikke det kom til å skje meg. Jeg tenkte jeg skulle holde på som jeg hadde gjort i mange år til. Nå nærmer det seg to år siden kroppen sa stopp og jeg måtte kaste inn håndkle. Jeg har vært veldig utålmodig og syntes alt har tatt for lang tid, det har også vært grunnen til at jeg har blitt dårligere i perioder, jeg har presset meg alt for mye på flere plan. Nå har jeg innsett at dette kommer til å ta tid, og det gjør at jeg kan roe meg ned å ha fokus på det jeg må jobbe med av fysiske og psykiske utfordringer.

Det jeg har kommet til er at livet er hva jeg gjør det til. Det jeg kommer til å ha størst fokus på i 2017 er menneskelig kontakt, det å inviterer med noen på hytta, invitere hjem, dra på tur sammen med noen og annet vi gjorde tidligere. Får jeg til dette vet jeg at jeg mer kan akseptere at livet ikke lenger er som det var, men at jeg kan leve et godt og rikt liv med de utfordringene jeg har.

Livet er her !

Livet er nå ! 

Det kan være så vanskelig å forstå.

Dager og uker forsvinner av sted
og vi klarer kapt å henge med

Derfor bør fokus være på
å leve livet her og nå !