Som jeg skrev i innlegget jeg kalte, Takknemlighet, beskriver jeg at jeg har høy selvtillit og lav selvfølelse (selvbilde) . Selv min Kjære, som jeg har vært sammen med i snart 30 år, undret seg over at jeg har lav selvfølelse, siden jeg har såpass høy selvtillit. Han ble ganske overrasket når han leste innlegget, og jeg fortalte mer konkret enn noen gang, om hvordan dette er/ har vært for meg. Jeg ville jobbe mer med temaet, og hadde lyst til å dele de tankene jeg har gjort meg så langt.
Når jeg leser fagbøker dukker det opp ulike punkter om temaet, her om dagen leste jeg noen definisjoner;
Selvfølelse er det vi føler om oss selv
Selvbildet er det vi tenker om oss selv
Selvtillit er opplevelsen av å mestre
Jeg har tenkt selvfølelse og selvbildet i hverandre. For det handler om mine følelser og tanker, og hvordan jeg har med meg selv. Jeg opplever ikke dette som svart hvitt, men mer over i nyanser, og som kan påvirkes av blant annet dags form. Som jeg skrev i innlegget, Takknemlighet, har jeg bedre selvfølelse nå enn for noen år siden, men fortsatt henger det igjen på noen områder.
Jeg har lest om lav selvfølelse i bøker og flere nettsteder, og da har det gjerne vært ramset opp flere punkter. Jeg har fått anbefalt å gå på foredrag med Mia Törnblom som er Sveriges mest kjente foredragsholder, hun er coach og hun skriver bøker om selvutvikling. Under er punker som jeg fant på nettside som dreier seg om lav selvfølelse;
1. Du er sjalu (og misunnelig)
2. Du er overdreven selvopptatt
3. Du lar deg styre av engstelse
4. Du ser ned på og prater stygt om andre
5. Du føler deg stygg og tror at alt blir perfekt bare du blir litt penere
6. Du føler deg som en bløff og du tror du snart vil bli avslørt
7. Du gjør ting for å vise andre at du kan, istedet for å gjøre det du selv vil.
8. Du sammenligner deg konstant med andre og føler deg bare vel så lenge ingen andre er bedre.
Dette var tøffe ord, og jeg har tatt noen runder med meg selv på om jeg kjenner meg igjen. Hadde jeg skrevet innlegget for 30 år siden kunne jeg krysset av på så godt som alle punktene, nå velger jeg å si at jeg kjenner meg litt igjen i noe, og noe mer igjen i andre punkter.
Punkt 1 (sjalu) Jeg har skrevet misunnelig i parents, for jeg tenker for egen del at det handler om begge deler. Jeg har jobbet med dette, og opplever at jeg ytterst sjelden er sjalu eller misunnelig på andre. Det lille som er resterende kan bare være sunt.
Punkt 2 (selvopptatt) Dette punktet kjenner jeg meg ikke så veldig igjen i, men jeg har nok i perioder i livet tatt plass og vært selvopptatt, og det er mulig andre kan plassere meg der. Jeg opplever meg ikke som selvopptatt eller egosentrisk, for jeg syntes jeg er opptatt av andre og hvordan andre har det.
Punkt 3 (engstelse) Jeg var mye engstelig frem til jeg var voksen, men jeg har jobbet med det ene etter det andre. Jeg var engstelig for å være alene, mørket, heis, å være ute i naturen alene, og det som gikk an å være engstelig for, var jeg. Dette har jeg tatt kontroll på, og jeg opplever liten grad av engstelse. Dukker det opp noe jobber jeg med det underveis, for å få det ut.
Punt 4 (ser ned på/ prater stygt om andre) Jeg gjør dette, men veldig lite. Min tanke og holdning er;.....Det jeg ikke kan si til den det gjelder, skal jeg ikke si i det hele tatt. Jeg skal ikke ha glorie, for jeg må innrømme at jeg prater negativ om folk jeg også. For meg har det blitt veldig vekker når jeg har snakke med andre, og skrevet noe om temaet. Jeg tror de som har behov for å se ned på andre eller prater mye negativt om andre, gjør det for å dekke over det de opplever som feil og mangler hos seg selv.
Punt 5 (stygg) Jeg har aldri tenkt på meg selv hverken som stygg eller pen, men noe midt i mellom. Jeg har rynker og ser ut som jeg er godt voksen, og det er helt greit. Jeg har strevet og hatt komplekser med hvordan jeg ser ut oppigjennom årene, og kan fortsatt kjenne på det når jeg har dårlige dager. Det å bli eldre og tryggere på meg selv, gjør at dette punktet får mindre betydning for meg. I tillegg har jeg funnet trivselsvekten min, og for meg er det viktig, for da føler jeg meg bedre. Jeg har fortsatt pupper, rumpe, hofter og lår, og det har jeg tenkt å fortsette å ha. Jeg tenker når mennesker blir fornøyd med seg selv, så vise det og da kan en stråle uansett om en har rynker, grått hår, noen kilo for mye eller hva det måtte være. Jeg tenker ......Jeg blir ikke penere, perfekt eller lykkelig om det ikke kommer innefra. Jeg jobber med å være glad i meg selv og godta meg som den jeg er. Jeg syntes jeg har blitt bedre, men har fortsatt en jobb å gjøre.
Punkt 6 (bløff/ avslørt) Det punktet kjenner jeg meg godt igjen i. Det går mye på det med janteloven og at jeg ikke må tro jeg kan noe, eller er bedre enn andre. Jeg har hatt lite fokus på om jeg har vært god i noe, eller flink til noe. Jeg har tenkt meg selv ned, og syntes det har vært tilfeldig eller at jeg har hatt flaks, og ofte har tanken vært at andre kan dette mye bedre enn meg. Når jeg har fått tilbakemeldinger på noe jeg har gjort eller sagt, og det har vært en negativ kommentar, er det dessverre den jeg har hengt meg opp i, og ikke de positive. Sånn er det ennå, en negativ kommentar velter alt, og jeg blir usikker på om jeg klare det jeg skal, og om jeg husker det jeg må. Det har vært da jeg var instruktør og da jeg har stått foran andre å skal formidle noe. Dette har jeg jobbet mye med, og jeg tror årene som instruktør hjalp meg litt. Selv om jeg enkelte ganger følte meg helt på bunn etter en time. Det var når noe bare gikk fra timen, så direkte sure ut, eller kom med noe negativt. Da tenkte jeg at jeg ikke var bra nok, og det gjorde jeg mange ganger i årene som instruktør. Jeg fikk mange positive tilbakemeldinger, men de tok jeg ikke til meg på samme måte som de negative. Det gjorde at jeg strebet masse, jeg brukte mye tid for å bli ennå bedre, men det hjalp ikke. Sånn har det vært i andre settinger også. Her har jeg en jobb å gjøre. Når noe sier noe positivt til meg, jobber jeg med å si takk.....uten å bortforklare eller snakke meg ned, for det har jeg gjort i alle år. Når noen sier noe negativt, jobber jeg med å ikke ta det til meg på den måten jeg alltid har gjort.
Punkt 7(vise andre hva du kan/ ikke gjøre det du vil) Detter er jo det jeg har målt meg i opp igjennom årene. Hvis jeg streber etter å være så flink jeg bare kan, legger listen så høyt at det nesten er umulig å få til, så vil jeg få anerkjennelser og ros. For meg endte det med inntil fem timer i uka som instruktør. Jeg elsket spinning og det var greie og enkle timer å forholde seg til. Men så var det meg da, og det å gjøre alt mulig og det alle andre likte. Jeg syntes det var spennende med sal timer, men da måtte jeg fornye meg. Side jeg ikke hadde drevet med denne typen trening før, ble det mye å sette seg inn i. Det var vanskelig å høre musikken og når jeg skulle begynne, det var vanskelig å huske programmet, nye trinn brukte jeg lang til å trene inn, og noe fikk jeg ikke til. Jeg strebet veldig for å ha den perfekte timen, og jeg brukt masse krutt og masse energi. I ettertid ser jeg at jeg burde droppet mye, og holdet meg til spinning og nybegynner timer, som jeg var best til. Dette har også vært typisk meg på flere plan. Jeg gjorde hva andre forventet eller for å vise hvor flink jeg var, og har droppet det jeg egentlig ville. Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre fremover, men jeg prøver å finne ut av. Jeg skal virkelig jobbe med å finne hva det er jeg vil gjøre, og gå for det jeg tenker er det best for meg. Når det gjelder trening har jeg funnet mitt, og det er jeg fornøyd med, og jeg har ikke lenger behov for å vise andre hva jeg kan. Dette tror jeg gjenspeiler seg på andre plan også, og jeg trenger ikke lenger å gjøre det andre gjør, men gjøre mer det jeg selv vil og det jeg liker.
Punkt 8, (sammenligner med andre) Da tenkte jeg misunnelse og det har jeg skrevet noe om. Jeg er veldig lite misunnelig på andre. Når det gjelder å sammenligne seg med andre og kun føle meg vel om jeg bedre, komme jeg ikke på noe i farten. Det kan kan hende gjelder meg også, men da er det ikke noe som jeg selv vet om, mulig jeg tenke mer sånn tidligere ?
Dette var litt om mine tanker rundt et vanskelig tema. Jeg tenker det å lage seg punkter som jeg har gjort her, kan være en start på finne ut hva som trengs å jobbe med, om det er ønskelig. Jeg tenker noen kjenner seg igjen i flere punkter, noen kanskje bare i ett punkt og mulig noen ikke kjenner seg igjen i det hele tatt. Jeg tror jo flere punkter en blir værende i, jo mer opprettholdes en lav selvfølelse. Jeg ble positivt overrasket når jeg gikk gjennom punkt for punkt. Tydeligvis har jeg jobbet med mye av det jeg har hatt behov for å jobbe med de siste årene. Det er nok grunnen til at jeg ikke syntes jeg har like lav selvfølelse, som jeg hadde tidligere. Det ble veldig bevist for meg hva jeg må jobbe, og det er...... Jeg må jobbe med å bli glad i meg selv, jeg må tenke meg selv opp, og jeg må jobbe med å tenke at jeg er bra nok som jeg er.
For å komme videre er det viktig å jobbe med det jeg eller du trenger, og nå mens jeg skrev mot slutten dukket orden til Per Fugelli opp, og som jeg har brukt flere ganger her i bloggen......
Gi litt mer faen !
Her er et av Stuart & Linda MacFarlane;
Dette er din dag - den dagen
da du kan forandre ditt liv.
Om du ikke ender alt i dag.....som høres vanskelig ut .......kan du ihvertfall tenke at du du ønsker å gjøre en endringer. Da er du igang med å forandre livet, for alt begynner med å bli bevist. Når du har blitt bevist, kan du velge om du ønsker å gjøre forandringer i livet ditt.
Her noen sier om du vil lese mer om Mia Törnblom;
Hvis du ikke forandrer noe,
vil ikke noe forandre seg
Da ønsker jeg deg en fin dag, med eller uten utfordringer. Om du vil gjøre endringer i livet, så husk at fasiten ligger helt og holden hos deg selv.
Her er innlegget jeg sikter til om du ønsker å lese det;
Takknemlighet
Takknemlighet
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Når du skal kommentere skriv i feltet. Det står kommenter som, har du ingen av nevnte identiteter velger du Anonym. Trykk publiser, da må du bekrefte at du ikke er robot.Trykk så publiser.