Kroppen og hodet er ikke enige

Jeg hadde en periode hvor det verket mindre enn normalt, og det var superdeilig. Derimot har det snudd igjen, og den siste uken har det vært intens verking rundt i kroppen. Når det er som nå må jeg prioriterer hva jeg gjør, og jeg må be om en del hjelp for armene virker dårlig og jeg mister kraften. Det kjennes ut som fingrene er dobbelt så store som de er, og de er vanskelige å bruke. I både under og over armene verker det som om jeg har en betennelse, det samme i skulderpartiet. Nakken er helt stiv, og gjør jeg for mye som belaster nakken får jeg hodepine. Mye av det jeg gjør til vanlig, kan jeg droppe når jeg har det som nå. 

Jeg var på myk yoga onsdag, denne timen er ikke så hard, men den var tøff nok selv om jeg justerte veldig ned. Jeg har droppet de andre timene jeg hadde tenkt å være med på etter det, for det er så mye jeg ikke kan gjøre. Da er det bedre for meg å gå en tur. Min største utfordring, når det gjelder kroppen, er fra brystet og oppover. Det nedenfor er ikke så ille og her flytter smertene seg rundt i løpet av dagen, og setter seg i kneet en dag, foten en dag, for så å låse seg andre steder andre dager.  

Når jeg har det som nå må jeg legge listen lavt Jeg vil så mye, men når kroppen slår seg vrang så går det ikke. Jeg har fokus på at det blir bedre og det gjør det i perioder, men jeg blir alltid så lei meg når jeg blir dårlige. Til nå har jeg følt at det har gått litt fremover, for så å begynne på start igjen. Det som kanskje er den største forskjellen fra tidligere er at jeg opplever at hodet virker, og selv om jeg har dårlige dager gjør jeg mer av det som er positivt for meg, enn for bare noen måneder siden. Å det er veldig bra ! Jeg har sett hvor viktig det er med nye impulser daglig, og det bør ikke være all verden, men en tur ut av døra hver eneste dag. Det kan være hva som helst, bare å se og oppleve noe annet eller en liten prat.

I helgen hadde vi med to av barnebarna på hytta, det er mer kos enn det er slitsomt, men jeg må passe på hva jeg gjør. Jeg har så lyst til å løfte de, og være med på å leke moro sammen med dem når vi er ute, men det går ikke. De gjør mye selv og det er blitt enklere på alle måter, og det de ikke klarer eller jeg kan hjelpe de med, gjør min Kjære. Denne helgen var det stort sett tåke, yr og regn, men med ull og godt med klær gikk det fint å være ut på tur, og vi kosa oss uansett vær. Det er dette hodet og hjertet mitt vil, og som jeg prioriterer. Det at kroppen ikke vil, prøve jeg å overse så langt det lar seg gjøre. Så lenge jeg justerer ned og lytter til kroppen, uten å overlytte, får jeg til mye selv om dagene ikke er de beste. For litt siden leste jeg et sitat ......Hver dag er en god dag! Dette sitatet har jeg prøvd å leve etter siden, men det gjør at jeg må legge listen ut ifra hvordan formen er.

For meg har det blitt viktig å ikke lenger sammenligne med tidligere, for det går ikke. Jeg har justert ned veldig mye av det jeg har lyst til å gjøre. Mål jeg har hatt kan jeg glemme, eller de må justeres underveis. I dag består livet av å gjøre det aller best ut av hver dag, og gjøre noe som er positivt for meg. Klarer jeg å si meg fornøyd med det jeg får til, gjør det godt for min psykiske helse. Hva som skjer videre.....vet jeg ikke, men jeg håper kroppen kan bli mer stabil så jeg kan gjøre mer av det jeg elsker og har lyst til å gjøre.........For da kjenner jeg at jeg lever.

Tar med ett sitat av Susan Squellati Florence;

Lykken er din i dag 

om du gjør noe som interesserer deg, 

begeistrer deg 

og utfordrer deg. 

Da ønsker jeg deg en fin dag 😊 Håper du gjør noe som er bra for deg, selv om været nå om dagen minner mer om høst enn sommer. Vi får satse på at det snur, og at det snart blir bedre temperatur så det går an å nyte lange flotte sommerdager.