I gode og onde dager

Jeg satt og hørte på sommerklubben på radioen, og hørte litt på noen råd fra samlivs ekspert. Da tenkte jeg på hvordan parforhold er ekstra utsatt nå i disse ferietider. Jeg tenker det kanskje ikke er så rart. Generelt sett prater vi for dårlig sammen om forventninger. Hva vi tenker om ferien, hvor mye penger vi kan bruke, alkoholbruk, og noe om hvordan gi og ta. For vår del tenker jeg at hvis vi hadde pratet mer om disse temaene tror jeg mye kunne vært annerledes i mange år. Det kan hende vi hadde hatt det bedre sammen, hvis hadde avklart forventninger til hverandre. Jeg var ikke god til den typen kommunikasjon da jeg var ung, og det var kanskje da jeg hadde trengt det mest.

Min Kjære og jeg feiret 28 års bryllupsdag på Kreta i år, om 6 uker har vi vært sammen  30 år.  Åren har gått  og livet har blitt som det har. Da barna var små krever det en innsats for å få alt til å gå rundt, både praktisk og økonomisk. Det var oppfølging barnehage, skole og fritidsaktiviteter, samtidig som jeg jobbet turnus og etterhvert tok utdannelse. Jeg tenker jeg skulle gjort en del annerledes om jeg hadde fått leve mitt liv om igjen. Det som går igjen hele veien er STRESS. Jeg ser at jeg lagde meg mye unødvendig stress, og det gjorde at jeg i perioder var helt utslitt. Jeg tenker disse årene ble noen kaos år. Det er mye jeg ikke husker og parforholdet vårt var i perioder så som så. Jeg vet det var masse positivt og vi gjorde mye hyggelig sammen som familie, men kanskje jeg ikke klarte å ta alt det innover meg. Den perioden slet jeg med å leve her og nå, for det var alltid noe jeg måtte eller skulle, og jeg var alltid på farten og mye foregikk i tankene. 

Etterhvert som barna ble større, ble det mindre behov for oppfølging, men da begynte jeg med mye annet som som tok min tid. Det ble mange nye må og skal greier, og jo mer jo bedre. Eller som jeg har fått beskjed om i ettertid fra flere behandlere .....det ble nok en gang en flukt fra meg selv. 

I alle år har jeg flyktet fra meg selv og alltid skulle gjøre noe eller vært på farten. Jeg har skjønt at det har vært fordi jeg ikke har orket å kjenne på mine innerste følelser og hvordan jeg egentlig hadde det med meg selv. Jeg har mange ganger tenkt at det er rart vi klarte å holde sammen i disse årene. Jeg bet i meg mye og det gjorde sikkert min Kjære også. Vi har har hatt vår krise i ekteskapet og den gangen var det rett før vi gikk hvert til vårt. Vi måtte ta et oppgjør om vi skulle fortsette videre eller ei. Det virker på meg som mange får en ekteskaps krise og tar et oppgjør på et eller annet tidspunkt, og ofte i 40 - 50 års alderen. Jeg tror mange da tenker som jeg gjorde; ......Skal vi ha det som nå resten av livet ? Skal vi gjøre noen endringer og fortsette sammen ? Skal vi gå hvert til vårt ? Vi brukte i underkant av en uke på å bli enige om å fortsette sammen. Jeg er så glad for at vi satte oss ned og pratet frem og tilbake, om positivt og negativt. Vi pratet om episoder som hadde vært opp i gjennom årene, for å legge de bak oss, og begge kom med ønsker om endringer hos hverandre. Vi snakket om det å gi og ta, og hvor viktig det er å ta opp ting og være tydelige. Det blir fort tolkninger siden jeg ikke er i min Kjære sitt hode, og han er ikke i mitt. Det endte ihvertfall med at vi begge var enige om at dette var verdt å satse videre på. Jeg har ikke angret en eneste dag ! 

Det har nå gått 9 år, og som par og kjærester har dette vært de aller beste årene for vår del. Disse årene har gjort oss fantastisk godt og vi trives veldig i hverandres selskap. Vi drar på turer, går i fjellet og tilbringer mye tid sammen bare oss to, og får mange hyggelige og felles minner. Min Kjære har støttet meg veldig og vært den aller viktigste for meg etter at jeg ble syk. Vi har vokst mer sammen og omtaler oss selv som et gammelt ektepar. Jeg vet nesten hva han skal si og hva han tenker, og motsatt. Fortsatt har vi, takk og lov, en del særegne ting, egne meninger, og det er rom for egen tid for oss begge. 

For meg er noe av det viktigste å se hverandre, og fortelle hverandre at vi er glad i hverandre. Det å ha gjensidig respekt for hverandre, og vite styrker og svakheter om hverandre. Det å avklare forventninger og sist men ikke minst en god og respektfull ....KOMMUNIKASJON. Vi har funnet vår måte å leve på som passer oss, og som gjør oss godt om par. Vi er begge enige om at vi skal være samme........I gode og onde dager.

Noen ord til slutt om ekteskap av Hans Børli;

Den som ikke en eneste gang har hatet sin partner i ekteskapet, 

har heller aldri virkelig elsket han eller henne. 

Da ønsker jeg deg en flott sommer og ferie. Om du er alene, sammen med andre, om du skal på tur eller være hjemme. Husk å kommunisere og avklare ting om du er sammen med andre, det her du ingen ting å tape på. Nyt dagen og gjør det som er bra for deg !