Ting tar tid !

Helt siden september har energien vært veldig lav, og i desember ba jeg om blodprøver for å sjekke stoffskiftet. Jeg tenkte det måtte være noe mer siden jeg ikke fikk opp energien. Det viste seg at jeg hadde lavt stoffskifte, og måtte begynne med medisiner. Fibromyalgi, overgangsalder og lavt stoffskifte har mange av de samme symptomene og går noe i hverandre.  Jeg har flere ganger fått høre at jeg er deprimert, det er nok ikke det, men det er energien som er totalt fraværende og det er stor forskjell. Jeg skjønne at andre tenker i de baner, for det er mye av de samme symptomene ved utmattelse/ lav energi som ved depresjon.

I begynnelsen av året fikk jeg beskjed om at jeg hadde forhøyet kalsiumnivå i kroppen, og det ble da sett i sammenheng med biskjoldbruskkjertelen. Når dette er i ubalanse er det mange av de samme symptomene som utfordringene nevnt over. Siden dette skal sjekkes videre kan det gi gi meg noen svar, for jeg syntes formen fortsatt er for dårlig, og jeg har unormalt mye verking i muskler og ledd. I forrige uke ble blodtrykket målt til å være for høyt, og det kan være i sammenheng med biskjoldbruskkjertelen. Etter det har jeg prøvd å ha fokus på det jeg selv kan gjøre ved høyt blodtrykk, og tenkt kost og bevegelse. Da satser jeg på at det er regulert ved neste måling.

Målet mitt nå er å få sjekket opp, og få gjort noe med det som kan gjøres noe med, få stabilisert stoffskiftet og på den måten få opp energien. Fibromyalgi er der og det forholder jeg meg til. Overgangsalderen går sin gang, og det får jeg ikke gjort så mye med. Jeg satser på at det meste vil bedre seg i løpet av de nærmeste månedene.

De som har vært mitt nettverk kjenner meg nesten ikke igjen. Jeg har gått fra å være den med energi til å gjøre absolutt alt, til nå nesten ikke orke noe. Jeg har mange ganger tenkt hva som er det verste med å ha det som nå, og jeg er ikke i tvil.......kontakt med andre mennesker er det jeg savner mest. Det å være sammen med barna og barnebarna mine mer enn jeg orker for tiden, det samme gjelder familie og venner. Det å ha arbeidskolleger, være ut på tur, reiser og opplevelser, konserter, kulturopplevelser, trening, fest og alt som før ikke behøvde å planlegges ut fra form. Alt det involvere å komme ut døra, og gjerne å forholde seg til andre. Jeg tenker stadig på ordene til Per Fugelli; mennesket er menneskets helsekilde.

Det å prøve å forklare andre hvordan jeg har det for tiden, er så godt som håpløst. Det er kanskje ikke så rart, for det er så vanskelig å forstå også for meg. Jeg tror for å skjønne hvordan dette er, må en ha vært der selv. For meg har det vært veldig utfordrerne  å ikke ha tiltak til å gjøre de tingene jeg elsker å gjøre. Det har gjort at dagene ikke har blitt som jeg har ønsket, og det har vært mange dager jeg virkelig har måttet jobbe med at.........hver dag er en god dag !  Det uavhengig om jeg har vært ute av døren eller ei. Om jeg tar tiden til hjelp, håper jeg at jeg kan bli mye bedre enn nå. Jeg ønsker å fortsatt være sammen med og være en ressurs for de menneskene som er i livet mitt, og de jeg møter på min vei. Jeg tenker jeg har fått en ny mulighet, siden jeg har måttet stoppe helt opp, se meg om og gjøre en de endringer som trengs for å fungere.

Jeg ser for meg at livet fortsatt byr på muligheter, men jeg må gjøre mer av det som gir meg positiv energi, og som er bra for meg. Jeg skal nyte alle gode dager jeg får, og jobbe for at de fleste dagene blir gode dager. Så lenge jeg tar tiden til hjelp og tar hensyn til utfordringene jeg har, mener jeg det er mye positivt i vente om jeg velger å ..........GRIPE DAGEN.

Tar med noen ord til slutt av Helen Keller;

Livet er enten et utfordrende eventyr eller ingenting.