Dysleksi og mobbing

I vårt samfunn foregår mobbing av dyslektikere daglig, og sånn har det vært i alle år. Tidligere ble en ofte sett  på som dum eller mindre begavet. Noe som er blitt avkreftet, det finnes dyslektikere i alle samfunnslag, og med høy utdannelse som f.eks advokater og leger. 

Denne uken har det vært fokus på dysleksi, og noe av grunnen er at Thor Morten Wangen kommenterte skrivefeil i et innlegg statministeren hadde publisert på sosiale medier.  Det som er flott med denne saken er at Wangen leger seg helt flat og beklager. Han uttaler at han har lært mye av dette, jeg anbefaler deg å lese det. Her er linken;  Flau etter å ha påpekt Solbergs skrivefeil.

Jeg håper etter det fokus det har fått denne uken, kan være med på at at andre tenker seg om før en skriver kommentarer på alt og alle. Det er mange som har dysleksi og daglige utfordringer knyttet til det. Noen ganger får en behov for å reagere, mens de fleste ganger lar en det gå hus forbi. 

Jeg har aldri fått bekreftet at jeg har dysleksi, men har slitt med å lese og skrive i alle år. På barne - og ungdomsskolen ble jeg innimellom ledd av. Det var spesielt når det var nytt stoff som jeg ikke hadde fått pugget eller lært meg utenat. Mine utfordringer når det gjelder lesing er at jeg ikke klarer å fokusere på det jeg leser, jeg ligger alltid hakket foran og jeg leser på gjenkjenning. Det gjør at det blir mye rart. Noen ord klarer jeg faktisk ikke å lese og må be min Kjære om hjelp. Da er det snakk om ord som ikke er dagligdagse, det er lange ord og fremmedord. Det å vite hvor jeg skal legge trykket i ordet er også vanskelig, det gjør at uttalelsen ofte blir veldig merkelig.

Når det gjelder skriving er jeg evig takknemlig for rettskrivningprogram, jeg vet nesten ikke hva jeg skulle gjort uten. (Til nå i dette innlegget har jeg måttet bruke rettskriving ca 15 ganger på grunn av feilskriving) Jeg skriver b, p og d om hverandre, vet ikke hvordan ordene skal deles, skriver dobbelt konsonant der det skal være enkle, og motsatt. Putter inne en ekstra bokstav i ord der det ikke skal være. Jeg mangler bokstaver eller jeg setter de på feil sted i ordet. Komma og reglene for hvor det skal stå er jeg heller ikke sikker på, så det blir der jeg syntes det passer best. Så er det og / å, her er jeg helt på viddene, og har ofte flaks hvis det blir riktig. Det er ofte at jeg skriver et muntlig språk, for det er enklere.

Dette er mine utfordringer, men jeg har lært meg å leve med det. Jeg har mine teknikker på hvordan jeg skal få til å lese høyt for andre, og jeg har min måte å lære meg det jeg må kunne. Når det gjelder skriving, går det ganske så greit så lenge jeg har rettskrivningprogram. Likevel er det dager jeg kan reagere når noen ler av det jeg har skrevet eller når jeg leser høyt. De fleste gangene det skjer bryr jeg meg ikke om det, men fortsatt sitter det nok en del igjen fra jeg var yngre. Når jeg blir ledd av pleier de som gjør det få høre hvordan det ligger an, og de fleste velger å beklage.

Det var flere grunner til at jeg begynte med denne bloggen. En av grunnene er temaet jeg skriver om i dag. Jeg har godt av å opprettholde skrivingen, og vet at jeg må fokusere på å skrive riktig. Min Kjære har flere ganger spurt om han skal rette det han ser er feil. Jeg har sagt han kan gjøre det hvis ordene kan ha en annen betydning enn det jeg har ment. Det hender jeg ser feilskrivinger etter at jeg har publisert et innlegg. Da må jeg noen ganger rette det, andre ganger gjør jeg det ikke. Hvis jeg retter er det store feilskrivninger eller veldig tunge og lange setninger. Jeg retter aldri på innholdet eller temaet i innlegget. Når jeg skriver innlegg, plukker jeg bort ord, setninger og jeg leser innlegget en haug ganger før jeg kan publisere det. Noen ganger har jeg valgt å slette innlegg, isteden for å publisere fordi jeg blir usikker. Jeg skrev et innlegg jeg kalte; Bøyer meg i hatten......, som går på noe av det samme som jeg har skrevet i dag.

Det her er en utfordring i min hverdag, men det er ikke verre enn at jeg lever godt med det. Noen ganger blir det bare litt mer styr, og jeg bruker mer tid på skriving enn mange andre nettopp på grunn av de utfordringen jeg har.

Her kan du lese mer om dysleksi hvis du ønsker,
Dysleksi Norge 
Norsk helseinformatikk 

Jeg har skrevet flere innlegg om temaet mobbing, her er et par;
Er`greit å tråkke på ander mennesker
Nettmobbing, nettroll eller hva det heter, er det greit ? 

Ønsker deg en fin søndag , med eller uten utfordringer.