Brev til NAV

Etter alt som har kommet frem i media de siste dagene kom jeg på at jeg i februar skrev et brev til NAV,som jeg aldri sendte. Jeg har fra jeg gikk på sykepenger og over på AAP (arbeidsavklaringspenger) undret meg over at jeg måtte søke på turer, og spesielt på dagsturer og helgturer til våre naboland. Dette har jeg tatt opp mange ganger, både muntlig og skriftlig, med forskjellige saksbehandlere. Det samme med ferier som ikke gikk ut over avtalene jeg hadde med NAV. Min mann har flere ganger spurt om vi skal dra til Sverige eller Danmark i helger og sommerferie, men jeg har sagt nei. Jeg har de to siste årene ikke lenger orket å søke om å dra ut av Norge, med unntak av noen få turer til syden. Jeg har ikke likt at NAV skal ha så stor makt at jeg må søke om å dra til Danmark og Sverige en helg eller to i året, eller noen dager i sommerferien. Det var bakgrunnen for at jeg skrev brevet. Jeg har gjort om på noen få ting da brevet skulle gå til NAV og ikke legges ut her, det går på noe forklaringer som de som jobber i NAV vet, men ikke nødvendigvis almenheten. Her er brevet; 

Til NAV                                                                                                                       10.02.19                                                                                                                                                                

I dagens samfunn er vi opptatt av autonomi, at mennesker skal få bestemme i eget liv, og oppleve livskvalitet. Dette har vært prinsipper som har vært jobbet etter i mange år innenfor hele og sosial feltet. Det er viktig! De fleste mennesker fungerer mye bedre om de får lov til å bestemme i eget liv, og ikke opplever begrensinger på grunn av ulike årsaker. Nå vet jeg av erfaring at ikke alle kan bestemme alt i eget liv, noen har mistet samtykke og må ha andre til å hjelpe seg. Men for de fleste gjelder ikke det, og de fleste mennesker kan ta gode og kloke valg på egne vegne.

Jeg er snart 54 år, den første lønnede jobben jeg hadde var jeg 14 år, og har etter det stort sett jobbet. Jeg har stått på for alle andre i alle år, det har vært for familie, venner, mine og andres barn, jobb og fritidsaktiviteter. Underveis har jeg tatt utdannelser, først yrkesutdannelse så høgskoleutdannelse, mens jeg har studert har jeg alltid jobbet ved siden av. Jeg ble sykemeldt i mars 2015, men jobbet fra 10 – 30 % frem til oktober 2016, da ble det helt pause. Noen år før jeg ble sykemeldt reduserte jeg stillingen min til 80 %, det fordi jeg aldri klarte å hente meg inn i helgene, og jeg var alltid syk i feriene. Det hjalp litt med fri hver fredag, men jeg jobbet ofte mye mer enn jeg skulle. Jeg fikk tilbakemeldinger av flere kolleger som mente jeg burde jobbe mindre. En stund før jeg ble syk ba jeg ledelsen om å gi meg mindre utfordringer, og hjelpe meg så jeg kunne redusere stresset jeg opplevde i jobben. Det ble ikke etterkommet.  

Etter at jeg ble sykemeldt har jeg fått flere diagnoser blant annet fibromyalgi, fatigue, lavt stoffskifte, hyperparatyroidisme (biskjoldbruskkjertler), høyt blodtrykk med mer.  Da jeg ble sykemeldt hadde jeg hatt mye vondt i hodet, vært veldig sliten og ulike kroppslige plager i mange år, men jeg hadde en tanke om at det går seg til. Jeg kunne skrevet en lang avhandling, men det er ikke poenget, det jeg vil ha frem er at jeg har stått på i veldig mange år. Jeg har minimalt med fravær fra skole og jobb, og jeg har vært på jobb uansett hvordan formen har vært. I april 2017 måtte jeg si fra meg jobben med stor sorg, da jeg ikke klarte å komme med plan for hvordan komme tilbake. Etter det har jeg kun hatt AAP som inntekt.

Da jeg gikk over på AAP ble jeg i lønnet i 66 % av 80 % lønn som jeg hadde de siste årene før jeg ble syk. Det vil si at jeg har gått mye ned i inntekt. Fra 01.01.2018 ble det begrensinger på å reise ut av landet inntil fire uker i året, om en ønsker å beholde AAP. Før 2018 måtte det også søkes, men da var det mulig å få innvilget lenger opphold i utlandet av gangen om dette var forenlig med avtaler som var gjort med NAV. Det å reise på helgetur til Sverige og Danmark må søkes på. Jeg har spurt om jeg kan slippe å søke torsdag kveld til søndag, siden jeg hadde fri hver fredag, og at lønnsberegningen er på 80 % stilling. Hver gang jeg har spurt har jeg fått beskjed at alt ut av Norge må søkes på, også i helgene.  Det skal i utgangspunktet også søkes dagsturer, men de søknadene vil NAV helst ikke ha. Mange jeg kjenner har fått beskjed om at det er bare å dra, men da må du satse på at det ikke skjer noe så lenge du er utenfor Norge. Det er mulig å reise ut av landet flere uker eller uten å søke NAV om lov til å dra, men da må det krysses av på meldekortet og en blir trukket i utbetaling. 

Etter at barna våre ble eldre begynt min mann og jeg å reise på turer, i helger, høytider og ferier. Det har vært turer til Sverige og Danmark, vi har vært på Gran Canaria (GC) mange ganger, og flere andre land. Jeg opplever at jeg ikke lenger kan bestemme når og hvor jeg skal dra, og for meg har det blitt blasting å måtte søke på alt. Vi har derfor de siste årene droppet vårturen vår til Sverige eller Danmark, som hadde vært fast tur i ca. 10 år. Vi har droppet vår faste uke til GC i november, og vi har droppet alt som heter på sparket turer som vi tidligere gjorde.  Vi har måttet velge når vi skal på ferie, når kroppen min har best av å være i varmen, eller når vi har pleid å være på ferie, eller når det passer best ut ifra min manns jobb.  

Jeg har ikke bedt om å få behandlingsreise, men å beholde AAP når jeg drar til varmen hvor kroppen funger. Fastlegen min har sagt hun kan skrive anbefaling, for hun har sett hvor god effekt det å være på GC har hatt for meg. De gangene jeg har vært på GC etter jeg ble syk, har jeg opplevd meg mye bedre enn ellers. Jeg legger meg tidlig, står opp tidlig og er ute hele dagen. Jeg har gått mange og lange turer, og gjennomsnittet har blitt 1 mil hver dag.  Jeg ønsker å dra til varmen for jeg opplever at jeg lever og kan slippe mange av plagene jeg har hjemme. Når jeg kommer hjem drar jeg den positive opplevelsen med meg videre i flere uker etter.

Tenk deg følgende;

Du skal til Sverige med noen venner en helg i januar, men for å få lov til å dra må du sende en søknad til sjefen din. Da kan sjefen velge å si at det er greit, eller han kan si at du kan ikke for du må være tilgjengelig.  Du jobber ikke helger, men han er sjefen din og skal bestemme over hva du gjør, også i helgene. Hvis du har får lov til å dra, må du trekke denne helgen fra 28 dager(4 uker) som du kan reise ut av landet, etter en utvidet helg 3 dager har du 25 dager igjen. Neste gang du må søke skal du på tur med familien i forhold til pinsen, dere tar en dag i begge ender for å få utvidet helgen fra fredag til tirsdag. De andre har fri, men du må søke sjefen for han må vite hvor du er siden du skal utenlands. Familieturen går til Danmark og du er borte 4 dager. Da har du 21 dager igjen av året du har lov til å reise ut av landet uten å miste inntekt. Du reiser på ferie tur med familien i 14 dager de har sommerferie, men siden du skal ut av landet må du søke sjefen om lov, etter det har du 7 dager igjen. Da må du velge turen du pleier å reise på forsommeren, helgeturen du pleier å være på, sydenturen, eller andre turer som måtte dukke opp. Det er dette du kan gjøre og ingen ting mer! Det er klart du kan gjøre mer, du kan dra men da må du melde ifra til sjefen så du blir trukket i lønn siden du har vært i utlandet. Du har ikke feriepenger, men får utbetaling i feriene og halv skatt to utbetalinger i året. Lønnen din er 66 % av lønnen du vanligvis har. En dagstur til Sverige gjelder en dag, men sjefen din vil ikke ha søknad på at du drar, men om du drar og det skjer noe så er det du som får et problem. Da kan sjefen din ta fra deg inntektsgrunnlaget ditt. 

Dette er en beskrivelse på hvordan det er å være en del av et system hvor autonom prinsippet ikke er gjeldene på samme måte som ellers i samfunnet. Her kan ikke den enkelte selv fortelle hva som er bra for seg. Jeg tror de fleste mennesker tar kloke avgjørelser, og det og ikke lenger kunne jobbe er en stor sorg for de fleste. Tenk hvor mye tid en er på jobb, og tenk på nettverket. Jeg har dessverre sett at mange har utnyttet et flott system vi har, og det går ut over alle. Jeg vet at folk drar utenlands uten å melde fra til NAV, og velger å krysse av feil på meldekortene. For meg er det helt uaktuelt, jeg hadde ikke koset meg om jeg hadde gjort noe jeg viste ikke var lov. Jeg har måttet takke nei til å bli med på helgeturer og andre turer, for jeg må hele tiden velge i tillegg til at jeg må søke NAV om å få lov til å dra.  Jeg opplever det som en begrensing av livskvalitet. Hadde jeg hatt mulighet hadde jeg dratt til GC hyppigere eller tatt lenger opphold når jeg hadde trengt det.  I det stabile klimaet kommer jeg meg ut på tur, jeg klarer å omgås andre og jeg er mer i farten. Her hjemme mellom januar- mars og oktober – desember, er jeg for det meste hjemme og mange dager ikke ute av døra, kroppen verker, energien daler og det blir en negativ spiral.

Mitt mål har fra dag 1 av sykemeldingen vært å komme tilbake i jobb, dessverre ser det ut til at det kan bli vanskelig å få til. Før jeg ble syk gikk jeg til mange ulike behandlinger, noe jeg også fortsatte med etter jeg ble syk. Jeg har til nå vært på Raskere tilbake på kurs og hos psykolog, vært på AiR (Rauland), gått til psykomotorisk fysioterapeut i 1 ½ år, vært på utredning hos psykolog etter NAV sitt ønske. Jeg har vært på utredning på sykehuset på flere avdelinger, hos spesialister og har hyppig oppfølging hos fastlege. Jeg har gjort alt NAV har hatt ønske om at jeg skal gjøre, og har alltid sørget for å følge aktivitetsplan. Da jeg har vært av på ferie har jeg som regel hatt behandling dagen før vi har dratt, og med en gang vi har kommet hjem.  Jeg er under avklaring og det er vanskelig ikke å vite hva som skal skjer videre. Jeg har rett på AAP frem til april 2020, etter det er alt foreløpig uavklart.

   

Hvor lenge jeg klarer å holde motivasjonen oppe er jeg usikker på, jeg merker det går mer ut over psykisk helse enn tidligere. Jeg har begynt å isolere meg mer, og det å komme ut av døra har blitt mye vanskeligere enn hva det var før.

Jeg har et ønske om å kunne dra på dagstur til Sverige uten å føle meg som en kriminell fordi jeg ikke søker om å dra. Jeg har et ønske om å dra til GC når jeg kjenner at kroppen har godt av det. Jeg har et ønske om å dra på helgetur når jeg blir invitert med eller har lyst, uten å måtte søke om lov. Det samme gjelder andre turer i ferier, høytider og fridager. Jeg mener dette er en stor inngripen i menneskers liv! Jeg er 54 år og har nesten alltid jobbet. Nå må jeg søke om å få tillatelse til å reise ut av landet, gjør jeg ikke de kan jeg miste alle rettigheter og i verste fall bli anmeldt, om jeg velger å dra. Det er klart jeg kan dra uten å søke eller få det innvilget, men da må  jeg krysse av på meldekortet og bli trukket i utbetaling. For meg har det i alle år vært viktig å ha noe positiv å se frem imot, for da går de dagene som ikke er så bra, litt lettere.

Hvordan skal det bli mulig å endre på noe i NAV, og det kan tilpasses den enkelte slik at ikke alle tas over en kam? La det bli mer selvbestemmelsesrett, og la det bli mulig for individuelle vurderinger. NAV er stengt fredag etter kl 16, lørdag og søndag, da skjer det ingen ting, hva er grunnen til at det da skal søkes om å dra på helgetur? Jeg lurer også på hva som er grunnen til at det skal søkes på utenlandsopphold over noen dager eller noen uker når det ikke går ut over avtaler som er i aktivitetsplan? Siden det har kommet bedre rutiner i forhold til kontakt med den enkelte saksbehandler, er det mye jeg kan ta på nett om jeg er i Norge, Danmark eller på GC. Jeg vet det er mange som gjør alt de kan for å komme tilbake i jobb, men dessverre tar ting tid, og det å jobbe mot et system tar også masse krefter. I denne perioden er det viktig med positive opplevelser som gir glede og livskvalitet.

Hilsen en som gjør det NAV sier jeg skal gjøre, og som følger regelverket.

Dette var brevet jeg hadde tenkt å sende NAV i februar. 

Jeg må nevne at jeg har vært fornøyd med de saksbehandleren jeg har hatt, og har helt tiden tenkt at de må følge regelverket. Det som er litt rart å tenke nå i disse dager, er at regelverket var feil og har vært det hele veien mens jeg har stilt alle mine spørsmål. Jeg får ikke gjort noe med det som har skjedd, men håper jeg ihvertfall jeg kan slippe å søke om en helgetur til nabolandene som har vært min største frustrasjon og irritasjon. Og at jeg kan dra med god samvittighet på svipptur til Sverige. To ganger siden jeg gikk over på AAP har jeg vært på svipptur til Strømstad, alle andre ganger har jeg sagt nei. Jeg har hørt at andre drar og at de bruker ektefellens bankkort eller kontakter, det for å unngå å bli oppdaget at de er på svipptur, dette blir helt feil. NAV ville ikke ha søknad om dagsturer, men om du drar og ikke har søkt må det ikke skje noe mens du er i utlandet for da kan du miste rettigheter du har. Begge gangene sa jeg til de jeg dro samme med, med litt humor, om det skjer noe med meg får dere kjøre meg over grensa. 

Da ønsker jeg deg en fin dag, med eller uten utfordringer. Samtidig som NAV kan ses på som den store stygge ulven, må vi huske at vi har et flott system i Norge som fanger oss opp når vi blir syke. Jeg håper det ikke blir heksejakt  på NAV ansatte, det er politikere, ledere og lovverket som har feilet, og ikke den enkelte saksbehandler som har gjort jobben sin etter føringer fra høyer hold. 

Link til innlegg fra april og desember 2016;
Søke NAV om å beholde AAP på utenlandsreiser
God helsegevinst med en tur til Gran Canaria